Tilbake
15 Kveld
Herrens
tukt.
For
den Herren elsker, den tukter
Han. Hebr. 12,
6.
Intet
barn er så lydig at det aldri trenger tukt. Og Guds barn er dessverre ofte
ulydige mot Hans Ånd. Derfor må de ofte få føle Herrens tunge hånd. Men
det er kjærligheten som tukter, det er farshjertet som ikke vil miste oss.
Farsøyet ser at vi er på avveier, og når vi ikke vil følge Hans lokkende
og formanende røst, tukter Han, fordi han elsker oss. Hjertet kan nok klage,
og iblant knurrer vi. Men siden, når vi ser nåden i dette, da kan vi endog
takke. Og i himmelen, hvor skal vi da ikke takke nettopp for korsets velsignelse!
|