Tilbake
13 Kveld
Vår
hyrde.
Herren
er min hyrde, meg fattes intet.
Salme 23,1.
Hvilken
salighet, å få være Jesu lille lam og bæres i Hans favn! Salig å få hvile
hos Ham på de skjønne gressganger og ved de sakte rinnende vann. Takk for
at du fant meg, du gode hyrde, takk for at du lette etter meg i ørkenen,
ja tok meg på dine skuldre med glede! Daglig nåde har du gitt meg, fred
gjennom ditt blod, legedom i dine sår. Ja, alt, alt hva min sjel har behøvd
her nede, har den rikelig mottatt av din hånd. Selv når jeg glemte deg og
igjen ble dratt mot ørkenen, visste du råd og hentet meg tilbake med din
tuktende hånd, meg har intet fattes.
|