Det Gamle Evangelium
Kristus vår rettferdighet
7 Dag
Kristenlivets
paradoks
«Som sorgfulle, men alltid
glade, som fattige, som gjør mange rike eiendomsløse, som likevel eier
alt.»
(2. Kor. 6,10)
Høres ikke dette gåtefullt
ut? Det må da være underlige mennesker som kan vitne slik om
sin stilling og sitt liv.
Undertrykte,
men likevel seirende, bedrøvede, men likevel glade,
Også
andre har sine gleder og fornøyelser. Men «gresset tørkes og
blomstene visner», sier Guds ord. Og er det først forbi med den jordiske
lykke, så er det også forbi med gleden. For Paulus derimot - og alle
frelste med ham - står den egentlige sol opp om kvelden. Når
det mørkner her i verden, svinger han seg opp til lyset i Guds paradis.
Han lever egentlig et dobbelt liv: som vandringsmann på jorden,
men med borgerrett og hjerte i himmelen. «Men vårt hjemland er i himmelen»,
sier han. Det er i himmelen - ikke bare at det skal bli det.