Kristus vår rettferdighet

18 Dag

Vår syndebærer

 

«Men Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham.» (Jes. 53,6)

Slik har den hellige Gud gitt oss sine ord. De er tydelige nok, klare som solen, urokkelige som fjellet. Hvordan kan vi da annet enn å ta dem bokstavelig som de står. Gud vil ikke at vi skal legge noe til eller trekke noe fra.   Hva sier så disse ordene til oss?

De sier at all synd i verden, alle menneskers synd - også de ugudeliges, de uomvendte og vantro sine synder, er en gang for alle kastet på Kristus. De er tilregnet ham, oppført på hans regning, betalt og utslettet av ham. Men er de engang lagt på Kristus, så ligger de ikke lenger på synderen. For tar vi en ting fra ett sted og legger det på et annet, da ligger ikke den tingen lenger på det første sted. Avskrives en gjeld på den enes regning, og føres over på en annens, så står den ikke lenger på den førstes regning. Det er klart.

Så har vi da bibelsk begrunnelse for Luthers ord i forklaringen til den annen artikkel, der han sier at Jesus Kristus med sitt hellige, dyrebare blod har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, - og kjøpt meg fri fra alle synder, fra dødens og Djevelens makt. Ikke at han skal gjøre det, men han har gjort det!