Det er ikke noe menneske som har Guds nåde, hvis det ikke eier hele lovens fullbyrdelse i Kristus (Rom 1:5). 

Vi har ikke noe som helst fellesskap med Gud, uten gjennom denne eneste mellommann som finnes mellom Gud og mennesker (Rom 1:8)

Det er Guds rettferdighet alene som er kilden til all sann kristendom, alt liv og kraft, all fred, kjærlighet og helliggjørende nåde i hjertet. Da er det jo en tragedie at selv mennesker som bekjenner seg som kristne, i altfor liten grad er opptatt med Guds rettferdighet, når den altså er det helt avgjørende i en kristens liv (Rom 3:21).

  
Det finnes altså noen mennesker på jorden som Gud aldri tilregner syndene deres - ! Tror du dette? (Rom 4:6-8). 

Det er utelukkende som en synder du er forsonet ved Kristi død (Rom 5:8). 

  
Her står vi overfor Guds store hemmelighet: Hvordan Gud tilregner - så vel Adams synd, som Kristi rettferdighet. Det er etter denne guddommelige læren vår frelse står eller faller. Er ikke Adams synd vår - så er heller ikke Kristi rettferdighet vår - ! (Rom 5:16). 

  
Det er umåtelig viktig at vi ser klart og tydelig hva Skriften selv mener med det å "motta" nåden og rettferdighetsgaven. Vé den som tar feil her! Men hvis jeg virkelig vil vite hva Åndens egen mening er i Skriften, da må jeg nok være alvorlig redd for min egen ånd, mitt falske hjerte og forfalskerens makt, og bare søke å motta sannheten, selv om det skulle velte all min tidligere kristendom (Rom 5:17).