Carl
Olof Rosenius
ble født 3.februar 1816 i Västerbotten i Sverige. Han døde 24/2-1868,
bare 52 år gammel. En markert vekkelsesbevegelse ble skapt ved hans forkynnelse,
både i Sverige, Danmark og Norge, og budskapet hans har satt dype spor
etter seg i våre land.
C.
O. Rosenius gav ut oppbyggelsesbladet "Pietisten", som bemerkelsesverdig
nok på 1850-tallet hadde et tingertall som nærmet seg det dobbelte av
den tids største avis i Sverige: Aftonbladet. Det understreker at "Guds
ord hadde stor framgang og fikk makt" gjennom det budskap han fikk
formidle.
Fra
bladet "Pietisten" er så artiklene hans senere samlet og gitt
ut i bøker. Mest kjent er vel hans store "Husandaktsbok", og
"Veiledning til fred", som begge fremdeles leses og blir til
stor velsignelse. Boka "Fader vår" kom 1989 i ny oversettelse.
Også sanger han skrev har vi ennå i sangbøkene våre. ------------------
Da
"Fader vår" kom ut på ny, ble det reist spørsmål om å få en
ny oversettelse av C. O. Rosenius' tolkning av Romerbrevet. Nå foreligger
de fem første kapitlene i ny utgave. Volumet tilsier at en måtte begrense
seg til de første fem kapitlene i én bok. Men det passer også greit å
stoppe opp her. Rosenius sier selv at "i de fem første kapitlene
er den store læren om rettferdiggjørelsen ved tro omhandlet mer utførlig
enn noe annet sted i Den Hellige Skrift". Om Gud vil kan det også
bli aktuelt å oversette/utgi mer av hans Romerbrevstolkning. Derfor har
vi i denne boka uavkortet tatt med Rosenius' forord som omtaler alle 16
kapitlene. Videre i Romerbrevet er jo ikke minst helliggjørelsen mer utførlig
behandlet, og det er av meget stor betydning. Men alle vil, når de har
lest denne boka, erkjenne at her har vi "alt vi trenger til liv og
salighet". Her lærer synderen å kjenne Stedfortrederen, Kristus Jesus,
"han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse
og forløsning".
Når
dette nå gis ut i ny oversettelse, er den helt vesentlige årsaken at det
i vårt land i dag er en markert mangel på Bibelens rene og klare lære. Bibelen advarer mot "en annen Jesus", "en annen
ånd" og "et annet evangelium" (2Kor 11:3-4). For apostlene
betydde "lære", og det "å lære": forkynnelsen av evangeliets frelsesbudskap for menneskene. Jesus sa
om Paulus at "han er et utvalgt redskap for meg". Om apostlene
generelt sa Jesus at "den som hører dere, hører meg". Martin
Luther sier om Romerbrevet, at "dette brevet er selve hovedsaken
i Det nye testamente, og det aller reneste evangelium".
Rosenius
sier i et annet skrift, under emnet "Guds hellige lov: "Men
så sier du kanskje: Gud er jo dog for Kristi skyld nådig, så han forlater
syndene, når jeg mislykkes i å holde hans bud. Nei, Gud er aldeles ikke
nådig mot noe menneske som ikke til fullkommenhet oppfyller alle budene
- ! Noe helt annet er det med dem som ved troen har Kristi rettferdighet.
Disse skylder ikke loven noe som helst, for (merk) ved Jesus Kristus har
de akkurat den rettferdighet som loven krever (Rom:4). "For det
som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet,
det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn" (Rom 8:3). Kort sagt:
De er ikke under loven, men under nåden (Rom 6:14-15)".
Dette
sitatet kunne stått som et konsentrat av det hovedbudskapet som går som
en rød tråd gjennom hele denne boka, såvel som i Rosenius' skrifter generelt.
------------
Noen
vil bemerke at Rosenius bruker svært mye gjentakelser. Noe av dette kunne
vært kortet ned i en ny oversettelse, kunne noen mene. Vær da endelig
klar over hvorfor det ikke er
gjort. Vi skal nemlig ikke så snart tilskrive disse gjentakelsene verken
C. O. Rosenius' menneskelige, eller hans samtids mulige tendenser. F.eks.
sier Luther at jo lenger han lever, jo mer erfarer han hvor vanskelig
det er å fatte, og å holde fast ved, denne store hovedlæren: Rettferdigheten
i Jesus Kristus alene. Den samme erfaring gjør ethvert menneske som lever
med Gud i Kristus Jesus. De må stadig ha dette budskapet gjentatt og gjentatt
for sitt hjertes ører. Det er nettopp disse sjelene fienden setter inn
mot, for å ta skatten fra dem. De som sover, lar han være i fred.
Vi
skal også huske på at det ofte vil bli slått opp i denne boka, for å lese
begrensede avsnitt. Rosenius understreker det store i hvordan Gud har
inngitt profetene og disiplene selve
ordvalget i Bibelen, og variert
dette, selv når samme emne gjentas. Han viser oss at det er gjort nettopp
for å imøtegå misoppfatninger som kunne oppstå ut fra en enkelt uttrykksform.
Da forstår vi at det også av den grunn kan være av stor betydning at enkelte
ting stadig gjentas, og i varierte former, slik at mulighetene for ensidige oppfatninger hindres. Derfor har vi hele tiden over alt i
boka grundig "forankring" i Skriften. Men det medfører gjentakelser.
Forøvrig
bør en selvsagt generelt være meget tilbakeholden med å foreta beskjæringer
av et budskap Gud har gitt gjennom en av sine tjenere - ! Det som betyr
noe for den som tørster etter "den uforfalskede åndelige melk",
er at budskapet ikke "forkynnes med ord som menneskelig visdom har
lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. At vi tolker åndelige ting
med åndelige ord" (1Kor 2:13).
Å
bevare og videreformidle dette Åndens budskap, har selvsagt vært målet
ved oversettelsen, og som derfor måtte prioriteres framfor "lettere"
og mer moderne norsk språkbruk.
Dette
budskapet er en bibelhøyskole. Det er sjelesorg som setter mennesker i
frihet, om Gud ved sin Ånd får slippe til og åpenbare det. Men les endelig
boka sammenhengende, fra første til siste side! Først da får Bibelens
budskap møte deg gjennom dette. Da blir det også en god oppslagsbok for
deg senere. Les det i bønn om Guds åpenbarelse over ordene! Og du skal
få oppleve Herren tale til deg om "Guds hemmelighet, som er Kristus".
Vi
takker Gud for det han her har åpenbart gjennom denne tjeneren vi ikke
har kjent - et budskap som er like aktuelt i dag som da det ble formidlet
gjennom Carl Olof Rosenius. Mandal,
februar 1995. Hermod
Hogganvik |