Det Gamle Evangelium

Ord for dagen!

3 dag

Onde av naturen

 

   «Alle har syndet, men uforskyldt og av hans nåde blir de erklært rettferdige.» (Rom. 3, 23 - 24)

   Herren lærer oss her - som i hele Skriften - at synden er vår natur, vår fellesarv fra Adam, enten vi liker det eller ikke. «Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud. De er alle avveket, alle til sammen fordervet, det er ingen som gjør godt, enn ikke én.» (Slm. 14, 1 - 3). Gud klager over at menneskets ondskap er stor på jorden og at rnenneskehjertets lyst og lengsel alltid er ond. Slik er mennesket av naturen. Hvis vi virkelig trodde dette, ville vi ikke bli så forundret, ja fortvilet, når vi finner det igjen hos oss selv.

   Vi skulle heller takke Gud for Hans barmhjertighet. som gav oss sin Sønn til frelser nettopp på grunn av denne vår fortapte tilstand. For å bli i troens tillit er det viktig at vi holder fast ved at vi alle ved Adam er fordervet og fortapt. Det er ikke noe annet enn synd, ondskap og avmakt i vår natur, og Gud har heller aldri regnet med noe annet.

   Når vi da opplever synden på den mest ydmykende måte, må vi skynde oss til nådestolen og si: «Alt i meg er fortapt! Gud, se ikke på meg, men se på din elskede Sønn!» Vi må alltid huske på at Gud bare har behag i sin Sønn og at all vår rettferdighet utelukkende er i Ham og Hans verk for oss. Guds vennskap rokkes aldri av den fordervelse som er i oss, så lenge vi blir i Hans elskede Sønn. I Ham har vi en langt større rettferdighet og langt mer av Guds velbehag enn Adam hadde før fallet.