Det Gamle Evangelium

 

Ord for dagen!

 

23 Dag

I Jesu navn

 

   «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal Han gi dere det i mitt navn.» (Johs. 16, 23)

   «Hva nytter det at jeg ber?» tenker du, «min bønn er jo så svak, så ufullkommen og uverdig at Gud ikke kan bønnhøre meg».

   Gud bevare deg fra å grunne din tro på bønnhørelse på grunn av din egen bønns fortrinn eller verdighet. Er det i ditt eget navn du skal be? Har Jesus ikke gitt deg lov til å gå til Faderen i Hans navn, til å regne med Hans liv og blod? Har Han ikke sagt det slik: «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen.» (Johs. 16, 24.) Tross djevelens tale om din uverdighet, kan du si: Min bønn behøver slett ikke være verdig. Jeg har en skriftlig anvisning fra min Herre, Guds enbårne Sønn. Han har bedt meg gå til Faderen i sitt navn. Han har sagt: «Hvis dere ber Faderen om noe, skal Han gi dere det i mitt navn.»

   Når denne anvisningen, som bærer Jesu navn, vises til Faderen, har min bønn stor kraft og betydning. Dette bør vi regne med når vi i bønnen bruker ordene: «Ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre».

   Gud legger vekt på sin befaling og vår lydighet mot den. Han har selv bedt deg om å be. Derfor gjør du bare det Han har bedt deg gjøre, og da har din bønn kraft og verdi på grunn av Hans befaling. Gud verdsetter ikke bønnen etter din persons anseelse, men etter sitt ord og den lydighet du viser Ham.