Det Gamle Evangelium

Ord for dagen!

 

13 Dag

Tro på Gud

 

   «Han vaklet ikke i troen.» (Rom. 4, 19)

   Abraham hadde nok følt vekten av sine hundre år. Fienden og hans egen fornuft hadde minnet ham om Saras ufruktbarhet. Men hans trosstyrke bestod i at han ikke lot sin oppmerksomhet bli hengende ved disse nedslående kjensgjerningene. Han lot seg ikke ta til fange av dem, selv om han nok måtte kjempe med tankene på dem. Han satte alltid Guds allmakt og løfter imot fornuftens innvendinger. Hans styrke er hans klippefaste tro på at Gud har sagt det! - «Han som gjør de døde levende og byr det som ikke er, å bli til» (Rom. 4, 17), Han som skapte verden av intet og som ikke kan lyve. Dette betydde mer for ham enn hans og Saras «utlevde» legemer. Et herlig eksempel på tro!

   Den som vil være en kristen og holder ut i troen under hele Guds vidunderlige husholdning, kan nok ha bruk for å øve seg i ikke å se på sin egen utlevde kristendom, sin svake tro, kjærlighet og bønn. Han må stadig feste sitt øye på noe utenfor seg selv - på Gud og Hans egenskaper og løfter. Således kreves det at du ikke ser på din egen svake tro, men på Guds trofasthet, ikke på din urene kjærlighet, men på Kristi fullkomne kjærlighet, ikke på din skrøpelige og kalde bønn, men på Guds sikre løfter, ikke på din egen avmektige kamp mot fristelser, men på Guds kraft og trofasthet som «ikke vil la dere bli fristet over evne.» (1. Kor. 10, 13.)