Luthers fortale

En kort fortale av dr. Martin Luther

Denne boken er skrevet i den hensikt at den skal være en undervisning for barna og de enfoldige. Derfor har den også fra gammel tid hett katekisme. Det er et gresk ord og betyr barnelærdom. Den inneholder det som enhver kristen nødvendigvis må vite. Den som ikke kan denne barnelærdommen, burde ikke bli regnet blant kristne og heller ikke gitt adgang til sakramentet. Det er akkurat som med en håndverker. Han blir forkastet og ansett som udugelig hvis han ikke kan sitt fag. Derfor skal en flittig øve og drive ungdommen i de stykkene som hører til katekismen, så den kan få lært dem omhyggelig og grundig.

Derfor er også enhver husfar pliktig til å spørre og overhøre sine barn og tjenere minst en gang i uken, for å høre hva de kan eller har lært av katekismen. Hvis de da ikke kan det, så må han alvorlig holde dem til det. Jeg husker godt hvordan det var før, ja, det hender jo ennå den dag i dag at en treffer på uvitende gamle mennesker som verken har kunnet eller kan noe av den. Likevel går de til dåp og sakrament og bruker alt annet som de kristne har. Men det var jo rimelig at de som går til sakramentet, skulle ha bedre kunnskap og innsikt i hele den kristne lære enn barn og nybegynnere. For den store masse får vi imidlertid holde oss til de tre stykkene som har vært i kristenheten fra gammelt av, selv om de også har vært lite lært og øvd. Disse tre stykkene får vi holde på med til en har øvd seg godt i dem og kan dem på fingrene. Dette gjelder både unge og gamle, ja, alle som vil kalles og være kristne. Og disse stykkene er:

I

DE TI GUDS BUD

1.         Du skal ikke ha andre guder foruten meg.

2.         Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds, navn.

3.         Ta hviledagen i akt så du holder den hellig.

4.         Hedre din far og din mor.

5.         Du skal ikke slå i hjel.

6.         Du skal ikke drive hor.

7.         Du skal ikke stjele.

8.         Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.

9.         Du skal ikke begjære din nestes hustru.

10.       Du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans  tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til.

II

VÅR TROS HOVEDARTIKLER

1.   Jeg tror på Gud Fader, den allmektige himmelens og jordens skaper.

2.   Jeg tror på Jesus Kristus, Guds énbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket(*fotnote 3), stod opp fra de døde tredje dag , fór opp til himmelen, sitter hos Guds, den allmektige Faders, høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

3.  Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, kristen(*fotnote 4) kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.

III.

FADERVÅR

eller den bønn som Kristus har lært oss

             Fader vår, du som er i himmelen!

1.         Helliget vorde ditt navn.

2.         Komme ditt rike.

3.         Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.

4.         Gi oss i dag vårt daglige brød.

5.         Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.

6.         Og led oss ikke inn i fristelse.

7.         Men fri oss fra det onde.

             Amen.

Dette er de mest nødvendige stykkene, som en først må lære å framsi ord for ord. En skal også venne barna til å framsi dem daglig, både når de står opp om morgenen, når de går til bords, og når de legger seg til å sove om aftenen. En skal ikke gi dem mat eller drikke før de har gjort det. På samme måten er også enhver husfar pliktig til å forholde seg mot sine tjenere og tjenestepiker. Han må ikke holde dem hos seg hvis de verken kan disse stykkene eller vil lære dem. Det må for all del ikke tåles at en er så rå og uvitende at han ikke lærer dette. I disse tre stykkene er det jo sammenfattet alt det vi har i Skriften, så kort, tydelig og enfoldig som mulig. De kjære fedre eller apostler - hvem de nå enn har vært - har nemlig i få ord sammenfattet det som er de kristnes lære, liv, visdom og kunst. Det er det som det hele dreier seg om; det er det de taler om og er opptatt med. Når nå disse tre stykkene er lært grundig nok, da passer det også at en kjenner våre sakramenter, som Kristus selv har innsatt, nemlig dåpen og Kristi hellige legemes og blods sakrament. Disse bør en lære å kjenne etter den teksten som Matteus og Markus skriver i slutten av sine evangelier, da Kristus taler med disiplene sine for siste gang og tar avskjed med dem.

IV

DÅPEN

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Så meget av Skriften er det nok at de enfoldige vet om dåpen. Like ens må de også lære disse korte og enfoldige ord om det annet sakrament:

V

NATTVERDEN

Vår Herre Jesus Kristus i den natt da Han ble forrådt, tok Han et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg!

Likeså tok Han kalken etter måltidet, takket, gav dem og sa: Drikk alle av den! Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg.

Således har en i alt 5 stykker av den kristne lære som alltid skal innprentes, og dem skal en også forlange at alle skal kunne ord for ord. Stol ikke på at ungdommen skal lære og bevare dette bare ved å høre prekenen. Når så de unge kan disse stykkene godt, kan en forelegge dem enkelte salmer eller sanger(*fotnote 5) av samme innhold. På den måten kan en få befestet dem enda mer, og således lede ungdommen til å bruke Skriften og daglig gå videre i den.

Nå har vi altså hørt at de unge må lære å framsi ordene. Men det er ikke nok med det. En skal også la de unge gå for å høre prekenen, særlig på den tid som er bestemt til å utlegge katekismen. Da kan de høre forklaringen av den, så de lærer å forstå innholdet av hvert stykke. De bør da kunne gjengi det de har hørt og svare riktig når en spør dem, så det ikke skal bli prekt uten nytte og frukt. Dette er grunnen til at vi gjør oss flid med å preke så ofte over katekismen. I disse prekener kan vi nemlig få innprentet det grundig i de unge, ikke med kløktige og høyttravende ord, men kort og lettfattelig. Først da kan det trenge inn i dem og feste seg hos dem.

Vi vil nå ta for oss de nevnte stykkene etter hverandre, og tale tydelig om hvert av dem - så meget som det er nødvendig.