Den sjuende bønn

Men fri oss fra det onde. Amen.

På gresk lyder denne bønnen slik: Fri eller bevar oss fra den onde eller ondskapsfulle. Det ser ut som at den er rettet mot djevelen, som om den ville samle alt sammen i noen få ord, og rette hovedinnholdet av hele Fadervår mot vår arvefiende. For det er jo han som hindrer alt det blant oss som vi ber om: Guds navn eller ære, Guds rike og vilje, det daglige brød, en frimodig og god samvittighet osv.

Som avslutning slår vi derfor alt dette sammen og sier: Kjære Far, hjelp oss til å bli fri fra all ulykke! I dette er det ikke desto mindre innbefattet alt det som kan møte oss av ondt under djevelens rike: fattigdom, skam, død, kort sagt all den ulykkelige elendighet og hjertekval som det er så uendelig mye av på jorden. Djevelen er jo ikke bare en løgner, men også en morder. Derfor streber han stadig etter livet vårt, og søker å tilfredsstille sin lyst ved å bringe oss i ulykke og skade på legemet. Det er grunnen til at han lar mange brekke nakken eller miste forstanden; noen lar han drukne, noen driver han til selvmord, og han forårsaker også mange andre grusomme ulykker. Derfor har vi ikke noe annet å gjøre her på jorden enn å be uavlatelig mot denne hovedfienden vår. For hvis Gud ikke oppholdt oss, så var vi aldri trygge for ham.

Av dette ser du hvordan Gud vil at vi skal be til Ham angående alt som anfekter oss - også på legemet. Han vil altså at vi ikke skal søke og vente hjelp noe annet sted enn hos Ham. Men dette har Han satt til slutt. For hvis vi skal bli bevart og frigjort fra alt ondt, må først Hans navn bli helliget i oss, Hans rike være hos oss og Hans vilje skje blant oss. Da vil Han bevare oss for synd og skam og for alt som er ondt og skadelig for oss.

Således har Gud med få ord framstilt for oss all den nød som vi noensinne kan komme i. Derfor skal vi sannelig ikke ha noen unnskyldning om vi forsømmer bønnen. Men her er det også meget viktig at vi lærer å si amen til det vi ber om, altså at vi ikke tviler på at vår bønn sannelig er hørt og skal bli oppfylt. For dette er et ord fra en tro som ikke tviler, en tro som ikke ber på måfå, men som vet at Gud ikke lyver, når Han har lovt å gi det. Men der hvor det ikke er noen slik tro, der kan det heller ikke være noen rett bønn.

Derfor er det en skadelig innbilning hos dem som ber slik at de ikke av hjertet tør si ja til og være forvisset om at Gud hører bønnen. De blir isteden i sin tvil og sier: Hvordan kan jeg være så dristig å rose meg av at Gud hører min bønn? Jeg er jo en elendig synder osv.

Dette kommer av at de ikke ser til Guds løfte, men til sine gjerninger og sin egen verdighet. Men da forakter de Gud og gjør Ham til en løgner, og derfor får de heller ikke noe, som apostelen Jakob sier: Den som ber, han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren (Jak. 1,6). Se, så viktig er det for Gud at vi skal være forvisset om at vi ikke ber forgjeves, og at vi for all del ikke skal forakte bønnen.