Den første artikkel

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Her er Gud Faders vesen, vilje, gjerning og verk framstilt så kort som mulig. Etter som de ti bud har framholdt for oss at en ikke skal ha mer enn én Gud, kunne en nå spørre: Hva er da Gud for en mann? Hva gjør Han? Hvordan kan en prise eller beskrive og skildre Ham så en kjenner Ham? Det er dette vi lærer i denne og de følgende artikler. Troens artikler er således ikke annet enn de kristnes bekjennelse og svar på det som står i det første bud. Det er som om en spurte et lite barn: Kjære, hva har du for en Gud? Hva vet du om Ham? Det kunne da svare: Min Gud er for det første Faderen, som har skapt himmel og jord. Foruten denne ene holder jeg ingen for Gud. For det er ingen andre som kunne skape himmel og jord.

Men for dem som er vellærte og har litt større kunnskap, kan en utlegge alle de tre artiklene mer utførlig og, dele dem i like mange deler som det er ord. For de unge elever får det derimot være nok at en påpeker det viktigste, nemlig at denne artikkel som sagt angår skapelsen. En får da bli stående ved ordene himmelens og jordens skaper. Hva vil det si, eller hva mener du med ordene: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper? Til det er å svare: Jeg mener og tror at jeg er en Guds skapning, det vil si, at Han har gitt og alltid oppholder for meg både legeme, sjel og liv, store og små lemmer, alle sanser, fornuft og forstand, og videre: mat og drikke, klær, levebrød, hustru og barn, tjenere, hus og gård osv. Dessuten lar Han hele skapningen tjene meg til livets nytte og nødvendighet: sol, måne og stjerner på himmelen, dag og natt, luft, ild, vann, jorden og hva den kan bære og utrette, fugler, fisker, dyr, korn og alle slags vekster. Han gir meg også alt det som ellers finnes av legemlige og timelige goder, godt styre, fred og trygghet. Av denne artikkel lærer en altså at ingen av oss har livet eller noe av det som nå er oppregnet eller kan oppregnes, av seg selv. Ingen kan heller oppholde det av seg selv, hvor lite og ubetydelig det enn er. For alt dette er innbefattet i ordet skaper.

Dessuten bekjenner vi også at Gud Fader ikke bare har gitt oss alt det som vi har og ser for våre øyne, men at Han også daglig beskytter og forsvarer oss mot alt ondt og all ulykke. Han hindrer allslags fare og uhell. Alt dette gjør Han av sin bunnløse kjærlighet og godhet, uten noen fortjeneste fra vår side. Han gjør det som en vennlig far, som sørger for oss, så ikke noe ondt skal møte oss. Men å behandle dette videre hører egentlig inn under de to andre deler av denne artikkel, hvor man sier: Fader, den allmektige.

Da alt hva vi eier og har, og alt som er i himmelen og på jorden, daglig blir gitt, oppholdt og bevart for oss av Gud, så følger det av seg selv at vi er skyldige til å elske, love og takke Ham for det til alle tider. Vi er, kort sagt, pliktige til å tjene Ham helt og fullt med disse gaver, slik som Han krever og befaler i de ti bud.

Hvis en skulle gå nærmere inn på dette, kunne en snakke meget om hvor få det er som tror denne artikkel. For vi farer alle over den, vi hører og framsier den; men vi ser og tenker ikke over hva ordene framholder for oss. For hvis vi trodde det av hjertet, ville vi også gjøre etter det. Da ville vi heller ikke bære nakken så høyt, og være stolte og bryste oss, som om vi hadde liv, rikdom, makt, ære osv. av oss selv, så menneskene skulle frykte og tjene oss. Slik gjør nemlig den ulykkelige, forvendte verden, som er druknet i sin blindhet. Alle de goder og gaver Gud har gitt, misbruker den til stolthet, gjerrighet, kjødslyst og overdådighet. Den gjør ikke engang så meget som å se hen til Gud og takke Ham eller anerkjenne Ham for en herre og skaper.

Derfor skulle denne artikkel ydmyke og forferde oss alle, hvis vi trodde den. For vi synder daglig med øyne, ører, hender, legeme og sjel, med penger og gods og alt hva vi har, og da særlig de som fremdeles kjemper mot Guds ord. De kristne har dog det fortrinn at de erkjenner seg skyldige til å tjene Ham og adlyde Ham.

Hver dag må vi derfor øve og innprente denne artikkel. Og når noe godt kommer oss for øye eller møter oss, eller vi unnslipper fra nød og fare, skal vi derfor huske på at det er Gud som gir oss alt dette. Han gjør også at vi i slike ting kan få se Hans faderlige hjerte og uutgrunnelige kjærlighet mot oss. Dette ville oppvarme og opptenne hjertet til å være takknemlig og bruke alle disse gaver til Guds ære og lov.

Dette er i korthet meningen av denne artikkel. Så meget er det til å begynne med nødvendig å lære de enfoldige, både om hva vi har og får av Gud, og hva vi skylder Ham  for dette. Dette er en meget stor og herlig erkjennelse, men en enda dyrebarere skatt. Her ser vi nemlig hvorledes Faderen har gitt både seg selv og alle skapninger til oss, og forsørget oss så rikelig i dette liv, foruten at Han også ved sin Sønn og Den Hellige Ånd overøser oss med usigelige, evige goder. Dette skal vi nå høre om.