9

Da det nu var aften den dag, den første dag 4 uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med eder! Joh. 20, 19.

Også i ordet i dag ser vi at Jesus er ute og hjelper sine motløse venner. Det vi får vite om. i dag, har låst sig inne fordi de 'er redd jødene, men også til dem finner Jesus veien. Mens de sitter og sturer som skremte fugler, vet de ikke ordet av før Jesus står midt i salen og lyser fred over dem

Disiplene blev glade da de så Herren. Ja, er mennesker noen gang blitt glade, så måtte de som satt der bli det, da de så uventet fikk se frelseren igjen åsyn til åsyn med de naglemerkede hender rettet ut imot dem og med disse ord i munnen:

I ordet om fred er der lagt inn noe av det høyeste og største som tilværelsen eier.

Av alt det et menneske kan vinne her i verden er fred det største. Vi kan være hva vi vil og vinne alt vi ønsker - er freden borte, så er gleden og lykken det også. Om vi vader i rikdom og all slags verdslig lykke - er vi fredløse, så er vi fattige og grenseløst ulykkelige. Men om vi sitter i fattigmanns stue og må slite tungt fra morgen til kveld et helt liv - eier vi fred, så er vi lykkelige og rike.

Det visste også den himmel som sendte sin englehær over Betlehems marker den første julenatt, og det visste Han som gikk inn til sine gjennom stengte dører med fredshilsenen.

Tenk om hvert hjem, hver familie, hvert grannelag og hver bygd i hele landet levd og arbeidet i fred, og tenk om der var fred mellom alle folk på jorden.

Er det ikke ufreden som gnager i stykker roten til all lykke og som gjør oss redde for Gud, oss selv og hverandre? Er det ikke freden som mennesket leter etter med sverd og blod og tårer?

I tusener av år har slekten på mange vis satt alt inn på å vinne fred. Det er et gripende syn å se alle offer og all lidelse som mennesket har båret for å finne freden.

Aldri har vår jord vært mere fredløs enn nå. I den dypeste redsel for enda mere ufred roper de beste mennesker vi har at sverdet må bort og krigen utryddes og nasjonene slutte å ruste seg. Men disse samme mennesker synes rent å glemme at etterpå kommer lovløshet, ran og mord.

Men enda mennesket stadig renner hodet mot hårde fjellet, så begynner det på nytt: en gang må det vel lykkes å nå frem til fred!

Så går det når menneskene er blinde. Mens de roper på fred og strir av all makt for å nå den, så flykter freden som skygger for solen, og ufreden vokser.

Vi har en gang hatt en mann iblant oss som viste oss veien til fred, og som den dag i dag har midler og makt til å gi hvert menneske og hele verden fred. Det er Han som slo fiendskapet i hjel på korset.

Vi vil prøve om det kunne lykkes å få et lite gløtt inn i dette under at Jesus er vår fred.

Vi må prøve å få det klart for oss, at Jesus ikke bare vil gi oss sin fred, og at Hans fred skal være med oss. Det vi først og fremst må få syn på er at Han er vår fred.

Der er i mange måter stor forskjell på at Jesus er vår fred og at Han gir oss fred. Vi kan godt eie fred i Jesus uten å eie fred i hjertet, men i lengden kan vi ikke ha hjertefred uten at vi ved troen eier Jesus som vår fred.

Tenk bare på dette ord av Jesus: »Dette har jeg talt til dere, for at dere skal ha fred i meg.« Joh. 16, 33.

La meg ta et bilde. Det er som å smyge inn i en festning som ligger inne i selve fjellet. Om krigen raser utenfor og kulene slår ned her og der så jorden skjelver - der inne i fjellet er det fred.

I Jesus søker jeg min fred,
all verden har kun smerte,
Hans vunder er mitt blivested,
der hviler seg mitt hjerte,
der kan jeg bo i stille ro,
der finnes alt det som min tro
så lengselsfullt begjærte.

Det er ikke det jeg er, men det jeg er kommet inn i, det er festningen som er freden. Og i denne festningsfred bor jeg mens ufreden raser. Jesus er vår fred. Uten Ham er det ingen sann fred. Gå til kloster, til bedehus, til teater, til dansesal, til kortstokk, til rikdom, til fattigdom, til moral, til synd, til silke eller filler, til benk eller sofa, til helse eller sykdom. Gå midt inn i Afrika til villmenn og urskog eller til den høyeste kultur, gå hvor du vil - det finnes ikke fred.

La folkeslagene styres av kongemakt, pavemakt, demokrati eller diktatur, rydd militarismen ut av verden, vend deg og stell deg som du vil - men freden er borte.

Alle dere høyrøstede mennesker som glir mot avgrunnen, mens dere roser dere av visdom og makt: Se dere om! Stans i farten og tenk. Kanskje dere enda kunne sanse så meget at dere fikk se at dere lever på en løgn, og leter fåfengt etter freden.

En kristen vet hvor freden er.

Han har funnet festningen.

Under denne gamle klippe
er et sikkert tilfluktssted;
utenfor er mulm og mørke,
der stillhet, lys og fred.

Men hvordan kan Jesus i seg selv være vår fred?

Også på det spørsmål gir Guds ord et klart svar: »Han gjorde fred.«

Han er vår fred, fordi han gjorde fred.

Han brøt ned skilleveggen, fiendskapet mellom Gud og mennesket. Han tok bort den lov som kom med bud og forskrifter og forlikte oss med Gud i sitt legeme på korset da Han der slo fiendskapet i hjel, og da Han der forlikte alle ting med seg, idet Han gjorde fred ved blodet. Ef. 2, 15 - 16. Kol. 1,20.

Freden mellom Gud og mennesket er sluttet i Kristus og underskrevet med Hans blod.

Han sa: fred være med eder! Og da Han hadde sagt det, viste Han dem sine hender og sin side: Her ser dere merkene etter hjerteblodet som rant og såret i hånden som vant frelsen.

Det er gjennom blod og. sår at freden er vunnet.

Han gjorde fred. Ef. 2, 15.

Han er vår fred. Ef. 2, 14.

Fred med Gud er ikke den fred som vårt hjerte kan vinne og styre. Det er den fred som er vunnet av Jesus og som er i Ham.

Underfulle, salige, evige fred - freden i Jesus!

"Dette har jeg talt til dere, for at dere skal ha fred i meg, " sier han.

Tenk om fredspakten mellom. Gud og oss var grunnet på den fred som vi kristne kan eie i hjertet! Da ville pakten brytes mange ganger om dagen. Da ville vi eie håp og trøst hver gang vi fikk smake fred, men være rent rådløse når trykket av synden og livsbyrden forstyrret hjertefreden.

Her er det så mange kristne tar feil og kommer inn i mørke og tvil.

Søk freden i Jesus. Så eier du fred midt i ufreden.

Ved Jesu hjerte stille er
tross stormene på jorden.
Tross alt som enn mig trykker her,
er Han min fred dog vorden.

Fred med Gud det er Hans gjerd,
ved Hans soning vunnen
Fred med Gud i fredlaus verd
er ved Honom vunnen.

Men vi ville være utro mot Ham som gav freden, om vi sprang over den salige sannhet at Han også fører freden inn i vårt liv, slik at Kristi fred rår i hjertet. Det er en nådegave fra Ham til alle som tror.

aldri mere vil jeg gå
fra dette sikre stod.

Da var det ikke bare: »Han er vår fred«, men da var det også: »Min fred gir jeg dere«.

Da fikk freden herske i hjertet, fordi Åndens frukt er kjærlighet, glede og fred. Og den Guds fred som overgår all forstand, bevarer hjerte og tanker i Kristus Jesus, vår Herre.

Det opplever alle som går inn i »festningen«.

Der vil vi også få kraft til å bære ordet om fred ut til fredløse mennesker. Er vi selv fredsmennesker, så lokker vi også andre inn i Ham som er fred.

Den dag alle mennesker tar imot Jesus, den dag er det fred på jorden.

Aldri før!

Så kom da og ta imot Ham, alle fredløse mennesker!