I 2. Korint. 12, 9-10 leser vi disse ord:  Og han sa til meg, min nåde er nok for deg, for min kraft  fullendes i vanmakt. Derfor vil jeg helst rose meg av min vanmakt, så Kristi kraft kan bo i meg - for når jeg er svak, da er jeg sterk.

Mange ord i Bibelen synes ofte å motsi seg selv, og dette ordet her er ett av de underligste i så måte.  Sterk, når en er svak, eller skrøpelig, som det også heter.  Dette er nok noe av den samme dårskaps tale, som Bibelen sier at  ordet om korset er.  Det er uforståelig for den menneskelige fornuft, men er ett salig ord for alle skrøpelige og fattige troende Guds barn.

Når det gjelder våre legemskrefter blir vi alle trette og slitne.  Tidens jag og mas virker stress og urolige nerver, noe som også mange troende får kjenne.  Ofte har jeg i en slik tilstand blitt møtt med ord fra Jes. 40, 29 :  Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har gir han stor styrke.

Når våre egne krefter er oppbrukt oppstår det nød, og den driver oss til han som er kraftkilden både for legeme og sjel.  Han som kommer i hu at vi er støv (Slm. 103, 14). Selv om jeg eller du har et eller annet ved helsa som gjør oss veike, så hindrer ikke dette Guds kraft i oss. Vi har nok alle en eller annen torn  i vårt kjød som stikker og river, men Guds svar er det samme for oss som for Paulus : Min nåde er deg nok for deg!

Nå er nok dette ordet helst brukt om den åndelige side ved vår vanmakt, men la oss aldri glemme at Jesus var og er - også i sin herlighetstilstand -  et sant menneske. Det står at han er prøvd i alle ting i likhet med oss.  Han slet og arbeidet sine lemmer trette, og svettet i varmen ved Jordans flod, han led under sykdom og sorg som oss. I alt fikk han Guds kraft, eller rettere sagt hadde Guds kraft, for han var jo også Gud. Vi skal også få regne med denne Guds nådeskraft i vårt liv og daglige yrke.

Vår største vanmakt er vel at hjertet er falt bort fra Gud, så vi vil gjerne klare oss selv og være sterke.  Enda som kristne har vi denne innstilling. og vil gjerne elska Jesus mer fullt og heilt, eie en fastere og tryggere tro på den frelse han har kjøpt oss så dyrt og helt.  Det er vår store sorg at vi så lite tar opp vårt kors og følger etter han.

Da ser vi at vi er skrøpelige og vanmektige. Det er Den Hellige Ånds verk å vise oss dette, så vi helt tydelig ser at vi eier ikke stoff i oss, til å være en kristen av og i oss selv. Vi er maktesløse på grunn av kjødet, som romerbrevet 8,3 sier det.

På hvilket grunnlag kan så et menneske i en slik tilstand være sterk?  Jo, han er sterk fordi han trenger nåde, trenger Jesus og hans nådes kraft.  Det er det Paulus roser seg av, at han er kommet til den erkjennelse at han er svak i seg selv og tror på at Guds nåde er nok.

Men vi har denne rike skatten - Guds frelse - i lerkar, så den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss (2. Korint. 4, 7). Det sies om Jesus i 2. Kor. 13.4   For vel ble han  korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere.

En benådet og tilgitt synder er sterk. Så sterk at døden og djevelen, synden og helvete må gi tapt, når han tror at Guds nåde er nok og lever i seierherren fra Golgata. Vi skal leve med han i Guds kraft, det er hemmeligheten.

I den danske Bibelen kommer det så klart fram dette om Guds kraft  «Thi i maktesløshed utfolder min kraft seg helt.»  Tenk at der er det rom og arbeidsplass for Guds ånd og Guds kraft.  Den utfolder seg i en vanmektig og fattig synders hjerte.

Dette er den rette veksten i Guds rike og i den enkelte kristen   Å bli skrøpelig og svak i seg selv, ikke sterk og full av seierskraft og ha helliggjørelse.  Er det siste tilfelle, da vil det gå oss som dem i Laodikea: Du sier at du er rik og har overflod og mangler ingen ting, og du vet ikke at du er arm og ynkelig og fattig og blind og naken.

En derimot som trenger nåde og forlatelse for syndene og Kristi rettferdighet, han er sterk og han er salig, sier Guds ord.  Ja, selv om ikke vårt eget hjerte riktig forstår dette, om det slett ingen salighet kjennes der inne, men heller trengsel og åndelig nød og sorg, så er et slikt menneske salig likevel.  Gud valgte seg ut slike som meg og deg her i verden, sier Paulus:  Det som var lavt i verden, foraktet og svakt.  I et slikt stadium av åndelig fattigdom øser Herren gaver og nådegaver over sine barn.

Derfor kan du og jeg gå ut i tjenesten som vi er, og i tro på Guds nådes kraft og evangelium, uten å vente på en spesiell kraft som gjør at vi føler oss sterke og trygge alltid. Det kan vel være tvilsomt om en slik følelse har noe med Guds kraft å gjøra. Mitt åk er godt, og min byrde er lett, sa Jesus.

Der Gud kaller oss til å gå, kan det  nok kjennes tungt. Arbeidsoppgaven er for veldig.

Satan og verdens åndsmakt og motstand er veldig, så det  kan  bli  tyngre å gå med et budskap om og fra Jesus, enn du regnet med.

Er det for å slå motet ned at jeg nevner dette?  Nei, i grunnen ikke, for Guds kraft er vel alltid den samme, og han som er i oss er større enn han som er i dem.  Du skal ikke gå i din egen kjødelige kraft, og ikke spørre: "Kan du bruke meg i den tilstand jeg er, Herre, da er du en underlig Gud."  La oss komme i hu, kjære brødre og søstre i Herren Jesus, at de ord jeg og du får å gå med fra ham, de virker ved si egen kraft    uavhengig av din mentale tilstand.  Om hjertet fordømmer oss, så kan vi vise til en som er større enn hjertet og har dødd for våre synder. Når de mange ting volder uro og ufred i hjertet, så skal du få vise til den fred som er mellom Faderen og Sønnen fordi fiendskapet er drept og gjerdet nedrevet.  Det er en fred som overgår all forstand.

Guds kraft kommer til oss gjennom forkynnelsen av evangeliet, når lovens ord har gjort oss vanmektige - ja, døde - i oss selv. Når jeg ser min egen adamsnatur få sin dom og bli korsfestet i og med stedfortrederen Jesus, og at jeg har mitt liv i ham. Da eksisterer det bare en ny skapning for Gud i himmelen, det som er født av Gud.  Tror du dette, da er du salig!

Det gamle er nok fremdeles i deg her på jord, men det er ikke i himmelen. Og det er nå der du er til for Gud, ikke i deg selv. Der er livet, og således skal dere også holde dere for døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.  Der er synden borte.

Lykkelige menneske som midt i din vanmakt trenger til den sterkeste - Jesus.  Bli sterk ved nåden i Kristus Jesus, forkynner Guds ord.  Så er det også i vanmakt og usikkerhet i meg selv, at jeg bringer deg denne hilsenen fra vår felles frelser og Herre.  Hos ham er det kraft nok for oss alle, ja, overflod.

August 1973