Ventende på Herren

Ventende på Herren

Luk. 12, 35 - 40.

V.35 La hoftene være ombundet og lampene brennende! V.36 Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. V.37 Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. V.38 Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik - salige er de! V.39 Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i sitt hus. V.40 Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.

Vær dere som folk som venter på sin Herre…

Jesus vil si til deg: - vær opptatt med det himmelske, - det som hører evigheten til, - vær vendt mot Jesus i ditt hjerte, - ventende på ham - han kommer snart!!

Dette er en frukt av Guds Ånd i et menneskes hjerte. Ingenting annet kan virke dette. Det er ikke det naturlige for oss. Tvert imot, så er menneskets tanker og sinn vendt i mot alt som hører denne verden til. Kjenner du det igjen i din egen erfaring, og fra det du ser rundt deg. Hva er menneskehjertet opptatt av? ALT som hører denne verden til; rikdom, makt, ære… I fra vi er små, til vår alderdom, så er våre tanker vendt imot det som kan gi oss verdi og rikdom her på jord. Selv når et menneske blir gammelt, kan det spinke og spare på sine penger, og gråte over jordisk tap, - og så kan det ikke ta noe med oss herfra! - Dette er vår natur!

Johannes sier det slik: ”Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden.” (Joh. 3,31)

I Luk.12,16-21 ( like før vår tekst ) forteller Jesus om den rike bonde. Her viser Han hvordan tanken er hos oss mennesker. Menneskehjertet får aldri nok av denne verdens rikdom. Og det som gjør det virkelig alvorlig, er at vi samtidig glemmer, ja ringeakter den virkelige rikdom; - å være rik i Gud. Guds ord peker på dette på mange steder, og på mange måter, for å vise oss alvoret i det.

Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting(Fil.3,19) (Samtidig ser vi sammenhengen med å være fiender av Kristi kors)
For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. (1Joh.2,16)

Dette er jo en del av selve synden i oss. Vi som skulle elske Gud over alle ting, er nå vendt innover i oss selv, og vi er vendt i mot det skapte i stedet for skaperen. (se Rom.1,25)

Slik kunne vi fortsette å tale om hvordan verden er fanget av denne synden. Men kjenner du ikke, hvis du skal være sann, hvordan dette også preger ditt hjerte, du som vil være et Guds barn. Jeg har ikke noe å rose meg av overfor verdens barn. Det er like mye av denne trang til det jordiske i mitt eget hjerte, jeg som vil høre Jesus til. Det merker jeg, ikke minst når noen tar noe av dette fra meg. Det kan være jordisk gods, - eller mitt rykte, - min ære… Det kan i slike tider være Gud som setter meg på prøve, så jeg får se hvordan mitt hjerte er, hvordan synden henger fast ved meg. Det er ikke bare at jeg gjør noe galt en og annen gang, men det er selve hjertet, - tanken, - sinnet mitt - som er jordisk, .. det er synd. Hører du Jesu tale; Gå og selg alt det du eier, og gi det til de fattige,.. Da kjenner du hvordan hjertet henger ved det.

I lys av dette står det noen underlige ord i Hebr.10,32-34:

”Men tenk nå tilbake på den første tid - den gang dere var blitt opplyst, og så utholdt stor kamp og lidelse. Dels ble dere selv gjort til et skuespill ved spott og trengsler, dels stod dere sammen med dem som fikk gjennomgå dette. For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at deres eiendeler ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved.”

Vi forstår at dette er et under som er skjedd i disse mennesker. Det er den Hellige Ånds gjerning, - Åndens frukt i deres hjerte, for det er helt imot all menneskelig natur. Vi må derfor spørre oss, hvordan skjer dette, at hjertet vendes bort i fra det jordiske til det himmelske?

Det skjer ved evangeliet om den Herre Jesus, og kun der!

Det er den Hellige Ånds ufattelige under, når hjertet blir vendt imot Ham. Det er når jeg som den synder jeg er, akkurat slik, med mitt egoistiske, jordiske, selviske, hovmodige hjerte, får møte Guds barmhjertighet i mot meg, i Kristus Jesus. Han som kom fra Himmelen ned, fordi Han elsker meg, og har et eneste stort ønske; å vise meg nåde – gi meg syndenes forlatelse, rense meg fra ALL min synd, i hans soning for mine synder. Der får jeg se Guds elskende hjerte imot meg, som er av denne verden, jordisk, nedenfra.(Joh.8,23)

I Ham åpenbarer Gud det himmelske, det evige, for mitt hjerte, og det får vendt mine øyne og mitt sinn mot en helt ”annen verden”. Tenk å få skue inn i Guds frelsersinn. Få se hvordan Han setter ALT ”på spill”. Sin egen elskede sønn; - hans hjerte, - hans sjel gjør Gud til et skyldoffer, ja Den Herre Jesus uttømte sin sjel til døden, (Jes.53,10 og 12) for å frelse meg fra SYNDEN i mitt liv. Dette er i sannhet hva Paulus kaller; lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. Dette er å få skue Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn. (2.Kor.4,4 og 6) Og ved dette ”syn” vender Gud mitt blikk til en helt annen rikdom, som overgår ALT jordisk. Denne rikdom; - evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, - Hans NÅDES overveldende rikdom i godhet imot oss i Kristus Jesus, (Ef.3,8 og 2,7) den overgår all forstand. Der får jeg se at Han, ja HAN ALENE, er all ære verd.

I dette evangelium, får jeg AV GUD, en skatt i Himmelen, og skatten er Jesus. Derfor er det bare på denne måten hjertet kan ”være der”. Det er jo veldige formaningsord Jesus taler til oss i teksten i dag, men det er KUN ved Åndens gjerning i mitt liv, at det kan virkes i mitt hjerte. Å få et slikt sinn som venter på Herren, er ikke noe jeg kan lære. Selv om jeg på Jesu ord tok meg sammen, er det kun i Åndens skole, at det blir av hjertet, i sannhet.

I Kristus og Hans rettferdighet, er det også mulig å være rede, reiseklar, hver tid og stund, men også KUN i Ham. Om det skulle stå til mitt hjerte, min verdighet, mine gode forsett, så var det umulig.

Gud har sagt at du, slik du er, skal få sette ditt håp fullt og fast til den nåde som du får, ved Jesu Kristi åpenbarelse. (1.Pet.1,13) Om vi derfor møter døden, eller Herren henter sine, i Ham får du stå ombundet, og med lampene brennende.(v.35) Ikke fordi jeg i meg selv er blitt verdig, men fordi HAN er min verdighet, - min frelse, - min seier, - min hellighet, - min frimodighet, - MITT ALT.

Derfor kan også du og jeg være blant dem som er ventende på Kristus, med frimodighet. Om Gud ved sin Ånd har fått lede deg, vil det i ditt hjerte vitne med Paulus; Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.(Fil.3,20)

Men til deg som har fått din skatt, ditt alt i Kristus, nettopp til deg kommer ”tyven”.(v.39) Har du merket det? Da kommer han og vil ta dette fra deg. Han kommer bare for å stjele (skatten) og myrde (ditt liv) og ødelegge. Han gjør det ved å ta fra deg Kristus, ved å ta fra deg ordet om ham. Men han gjør det også (ofte samtidig) ved å ”gi” deg noe, gi deg ”tilbake” den falske rikdom. Ett eller annet som kan erstatte Kristus. Det være seg verden, og de ting som er i verden, eller også min egen kristendom. Mange er blitt frarøvet Kristus ved å bli ”åndelig rik”. Da blir det alt dette ”jordiske ved kristenlivet” som jeg blir opptatt med, og som blir stort for mitt hjerte; - hva jeg skal, hva jeg får være med på, hva Gud vil bruke meg til, min tjeneste, mitt bønneliv. Og så fikk tyven komme inn i hjertet, og ”stjal” den eneste sanne rikdom; - Den Herre Jesus Kristus! Det var dette som var skjedd i menigheten i Laodikea, som vi leser om i Joh. Åp.3,17. ”Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken”.

Vær våken. Så ikke tyven skal komme inn til deg. Om du visste hvor og når han kom, så ville du våke, sier Jesus. Så blir dette virkelig alvor: - det gjelder EVIGHETEN! – det gjelder MEG!

Så ser jeg da at dette heller ikke er mulig, om ikke Gud i sin nåde bevarer meg i Åndens fattigdom.

Og alt formes som en bønn i Guds barns hjerte:

Vik ei fra mitt hjerte
dyrebare smerte
Åndens fattigdom.

Milde Gud bevare,
meg fra denne fare;
selvrettferdighet.

Kun i KRISTUS gi meg,
trøst og kraft og bli meg,
All min verdighet!

Vokt meg vel på ferden
redd jeg er for verden
redd jeg er for meg!

Før ditt verk til ende,
regn og sol du sende,
bruk hva vis du vil.

Blott du så meg fører,
at til sist meg hører
Himmelriket til!

(utdrag fra Sangboken nr.476)

Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.(Fil.3,20) Tenk hvilken nåde! Og på samme måte som du fikk ALT av nåde, i Kristus, da du ble frelst, slik møter han deg med sin barmhjertighet helt til du er hjemme. Ja, sier han i teksten vår i dag; også i himlen vil Han tjene oss. Han skal binde opp om seg og selv komme og tjene dem.(v.37) Det er dette frelsersinn som du her fikk skue litt inn i, som også fyller Hans hjerte i evigheten. Der skal vi få se Ham slik Han er, i Hans innerste hjerte, i Hans kjærlighet til de uverdige! - I evighet!

Ham tilhører æren i all evighet. Amen.(Rom.11,36)

Tom Eftevand