|
Kristus i ordet Luk. 4, 16 - 22a. v.16
Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk
han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og stod opp for å lese
for dem. v.17 De gav ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet
boken, fant han stedet der det står skrevet: Vi
ser i teksten i dag at Jesus møter opp der Ordet blir forkynt. Denne
dagen er det Jesus som ”slipper til” for å lese Guds ord, og vitne
for dem. (det er ikke alltid det skjer, heller ikke i dag) Ordet her
taler til oss om menneskenes forhold til Jesus og til hans ord, og om
det får gjøre den gjerning i våre hjerter som Herren vil, og
som er så livsviktig for oss. Da Jesus talte til dem, så ble de alle ”grepet av ham”. Alle hadde sine øyne festet på ham. (v.20) De opplevde hans ord som et nådebudskap, som fylte dem med undring, og alle gav ham vitnesbyrd. (v.22) Dette er jo noe vi ønsker skulle skje også i dag, når vi samles på våre møter. Derfor er det alvorlig å se at de samme mennesker en liten stund senere blir fylt av sinne og driver Jesus ut av synagogen, ja ut på et fjell og vil ta livet av ham. (v.28-29) Hvordan kunne dette skje? Var ikke det som skjedde i møtet i synagogen tydelige tegn på vekkelse og frelse, mennesker som på en slik måte tok imot hans ord? Hvis
du ser etter, så var det også Jesu ord, som litt senere førte
til at de støtte seg på ham. Dette
viser oss det alvor som Herren taler om mange andre steder. Et Guds barn
får et bestemt forhold til Ordet, til Jesu ord, ja til ALT Guds
ord. Jesus sier det slik i Joh.8,47: ”Den som er av Gud, hører
Guds ord. Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud” (se også hele
den sammenheng det står i; Joh.8,31-59) Av den grunn hadde de heller
ikke fått se hvem Jesus virkelig var. Det ser vi på deres
vitnesbyrd; ” - er ikke dette Josefs sønn?”(v.22) Tenk
om du nå kunne lytte til budskapet som om det var i fra Gud. Det gjorde
ikke alle den gang, og gikk dermed glipp av selve budskapet i Ordet. Ja
det er Ordet Hans som kan åpne våre øyne, og våre
hjerter. Troen kommer av Kristi Ord (Rom.10,17) Lytt til det! Jesus
leste for dem fra det gamle testamente. Det var Ordet de hadde
den gang, og jødene var overbevist om at det var Guds ord. Det var fullt av løfter, av profetiske ord om fremtiden. (Det
var ett av kjennetegnene på at det var den levende Guds ord, at han
talte om ting før det skjedde, og så gikk det slik han hadde
forutsagt.) Spesielt var det løftene om den kommende Messias, som de
ventet på at Gud skulle oppfylle. Det var et av Guds løfter Jesus her
leser for dem, fra profeten Jesaja. Men så de Messias i dette ordet?
Ser du ham? Hva
er det så Jesus sier til dem? – At Han er oppfyllelsen av Skriftens ord. Her, rett foran deres øyne oppfyller den evige Gud
sitt løftesord. Det ord han selv har lest, oppfylles nettopp i Ham. Ordet,
Guds evige ord, det er skrevet for å åpenbare ham for våre
hjerter. Åpenbare hans frelse, hans frelsersinn, hans
frelsergjerning imot deg, i Kristus Jesus! Har
du fått se dette? Den
gang som nå går det her et skille imellom menneskene. Se hva Filip
sier til Natanael etter å ha møtt Jesus: ”- Ham som Moses har
skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet;
Jesus, Josefs sønn fra Nasaret. (Joh.1,46) Har
Guds ord ført deg til Jesus Kristus? Har
du fått se Kristus i Ordet, for det er Ham Gud har vitnet om.
Hva du ellers har fått se, det hjelper deg ingenting, om du ikke ved
Ordet har fått LIV I KRISTUS. Den er ikke en lærebok i moral og et
gudfryktig liv, men for å drive deg til Kristus, og åpenbare
Ham for ditt hjerte. Det
som nemlig kan skje i møte med Guds ord, og som hadde skjedd med mange
av jødene, var at de hadde fått en falsk trøst. (Se Joh.5,45-46) Ved
å høre og lese Moses (Loven) så hadde de satt sitt håp til
den, uten å se at det eneste den kunne var å anklage dem.(v.45)
Moses taler jo om Lovens pakt, som kommer til oss med bud og
krav. Hva vi skal og ikke skal, hva vi må gjøre og være og leve
etter. Ikke om vi selv vil, men av hele vårt hjerte, hver en stund,
hver en dag. Dette ordet fra Gud hadde de satt sitt håp til. Det kunne
være forskjellige grunner til det, men det var i alle fall noe
ved denne tale, som gav dem håp. Det
var også disse menneskene som reagerte sterkest på at Jesus tok imot
syndere, dem som ikke engang hadde forsøkt å leve etter Guds vilje.
Noen som faktisk ble grepet på fersk gjerning i synd i mot Gud, og
Jesus anklaget dem ikke, men tok i mot dem med åpne armer, og tilgav
dem. Hvordan kunne han ”hoppe over” hele Loven? Dette var for
enkelt! Jesus, du tar det for ”lettvint” med dem, de må da vise
først at det er blitt annerledes med dem, at de nå virkelig vil
leve etter GUDS BUD! (hører du anklagen?) Har
du funnet håp i hva du skal og må være, i møte med Gud? –
hva du tross alt er, eller i det minste vil være
for ham. Dette håp er et falskt håp. Det er alltid noe du ikke
er, - og jo mer du ser hvordan budene krever hele deg, - hele
ditt hjerte, - av et fullkomment hjerte, - frivillig, - fordi jeg av
hele mitt
hjerte elsker Gud, - dess større blir anklagen. (og ikke
trøsten) ALT håp er ute for MEG! Skulle Gud kreve noe
som helst av meg, så er jeg fortapt. Jeg er fanget av
synden, som en trell. Jo mer jeg vil Guds vilje, jo mer erfarer jeg at
jeg har en egenvilje som ”vil synden”, som har lyst og glede i
synden. Jeg får ikke hjertet med. Når
et hjerte har det slik, da er det ufattelig stort å få møte Guds ord
i EVANGELIET om Jesus Kristus. Dette som Jesus har lest i fra
profeten Jesaja. Gud har der vist at når Frelseren skulle komme, så
var han en frelser nettopp for de hjelpeløse, de fattige,
de håpløse. Det var dem som var FANGET, han skulle løse, og
sette dem fri! Evangeliet var for fattige! (Dette er hva teksten
i dag forkynner for oss.) Dette
Nådens år fra Herren, er gitt oss i Kristus Jesus. JESUS er SYNDERES
FRELSER! Et
annet sted sier han noe lignende; ”Det er ikke de friske som trenger
lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige,
men syndere til omvendelse! (Luk 5:31-32) Betyr det at Jesus ikke er
kommet for alle mennesker? Nei og atter nei! Men det er bare dem som ser
sin store nød, sin synd, som har bruk for ham. Og ikke en av dem
som kom til ham med sin synd, ble støtt bort, om det så var midt i et
dypt fall, tatt på fersk gjerning. (Joh.8,1flg.) Jesus er frelser for
dem som er fortapt! -
Hvordan kunne han være slik? - Tok
Gud det lettvint med synden? Nei,
det vet den Herre Jesus Kristus. I møte med ordet får du også
se det. Jesus sier jo: ”- Det er MEG han (Moses) har skrevet
om.”(Joh.5,46) Hva taler så Moses om? Han taler om soning, og om
syndens straff. For at synden kunne tilgis, så måtte den sones
med blod, for Gud er Hellig! Dette er hva Jesus kjenner til, fullt ut. Alt
hva Loven taler om har Gud fullendt i Kristus Jesus.
Han kom for å kunne sone MIN SYND, og han vitner for oss at
synden virkelig ble sonet, ved Jesu blod. Det var min dom
og straff han tok på seg, slik at Guds vrede er uttømt
over ham, i mitt sted! (Jes.53,5) Moses
taler om lam, offerlam, for at synden kunne sones. Evangeliet
vitner om; - Jesus Kristus er dette offerlam for meg! EN gang for ALLE
(også for deg) ble vårt påskelam slaktet, vår Herre Jesus Kristus.
Og der det er forlatelse for synden (ved dette offer), der trenges ikke
lenger noe offer. (av noe slag) (Hebr.10,18) Moses
taler
om Hellighet, at du skal være Hellig som Gud er Hellig. Uten Hellighet,
intet samfunn med Gud. Hvert et bud åpenbarer denne hellighet for
oss. Evangeliet
sier:
Kristus er min hellighet. Han var fullkommen hellig i mitt sted, og han gir
det til meg, så jeg får stå hellig og ulastelig for Guds åsyn.
(Ef.1,4) I Ham har jeg nå samfunn med Gud min far, og ved hans sønn,
Jesus Kristus. (1.Joh.1,3) Moses
taler om lydighet, fullkommen lydighet mot Gud. Evangeliet
vitner om at vi får stå som rettferdige ved den enes (Jesu) lydighet.
(Rom.5,19) Moses
taler om velsignelse og forbannelse, alt etter hva jeg gjør og er. Evangeliet
sier: den forbannelse jeg er verdig, den tok Kristus i mitt sted, og nå
møter han meg med bare velsignelse, for Kristi skyld. Det
er ikke lenger meg det står og faller ved, men hva Gud i Kristus har
gitt meg. (Se i Ef.1,3) Ser
du Kristus! Ser
du Guds tale om Jesus hos Moses. Ser
du at ALT det som der er skrevet, det måtte oppfylles, og det er
oppfylt I KRISTUS. ( Luk.24,44-47) Måtte Gud få åpne skriftene for
ditt hjerte, og åpne din forstand, så du kunne forstå
og se Guds frelse i Ham, for den uverdige. Det er på denne måten
han får løse den bundne, og slippe fangene fri. I Kristus er vår
frihet. (Gal.5,1) Slik åpner han øynene til den som er helt blind. I
Kristus blir dekket tatt bort, for oss som for jødene. (2 Kor.3,16) Slik
kunne vi fortsette, med hvert eneste ord i loven. I dette lys forstår
vi også Jesu ord når han sier: Dere
må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg
er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier
jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav
eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd (oppfylt,
fullendt) alt sammen. (Matt 5,17-18) Paulus
sier også i Romerbrevet.10,4: For Kristus er lovens endemål
(fullendelse, oppfyllelse), til rettferdighet for hver den som tror.
Kunne du i ditt hjerte gripe dette ordet om Kristus, da hadde Gud selv fått
nå deg. Dette er hva han vil, at du skal TRO HAM. Tro dette, grip det, sett
ditt håp til dette, hvem du enn er, hva du enn har gjort. Hvordan
du enn har det, om synden enn anklager deg, ja, om du kjemper og ikke
blir den kvitt. Det er deg som er bundet han vil sette fri, og din
frihet er Jesus Kristus. Hør
til slutt: Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres
fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror
(Apg.13,39) Grip
kun til, han gjerne vil Tom Eftevand |
