Den som kommer til meg… Joh.
6, 37 - 40 "37. Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. 38. For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. 39. Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men oppreise det på den siste dag. 40. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag." Den
som kommer til meg, vil jeg slett ikke (ingenlunde) støte ut.(v.37) Hvilket
evangelium!! Disse
ord fra den Herre Jesus har så mang en gang vært til trøst for Guds
barn. Slik har de erfart det.
Aldri støtte Jesus dem fra seg. Hvordan de enn hadde det eller hva de
enn hadde gjort, til Ham fikk de komme slik de var. Det kunne være så
mange ting som tok fra dem deres frimodighet av fall og nederlag, av
synd og ulydighet, men Jesus kom dem i møte med åpne armer. Han tok
imot dem og tilga dem all deres synd! Slik Peter fikk erfare etter påske,
ble de ikke møtt med en eneste bebreidelse, men med nåde og
miskunnhet! Samtidig
melder et spørsmål seg; - Hvorfor kommer da ikke alle til Ham? Det
som også undrer meg er; - heller ikke alle dem som ”kom til ham”,
ble frelst. Det var noen som gikk bedrøvet bort, og Jesus lot dem gå… Hvis
vi er oppmerksomme på hva det står i Guds ord, ser vi gang på gang at
folket samlet seg om ham, men i neste øyeblikk ”støtte ham dem fra
seg”, og de ble sinte på ham. Hva er det da Jesus mener med å
”komme til Ham”, og at ”ingen blir støtt bort”? Vi må se litt
nærmere i Ordet, for å se hva Jesus taler om. Her
i Johannes 6, har Jesus ved et under mettet tusener av mennesker med en
liten nistepakke. Etterpå drar Jesus og disiplene til den andre siden
av sjøen, men folket følger etter ham. Var så Jesus ikke fornøyd med
dette? Var det ikke nettopp dette han opplevde at de ”kom til ham”?
Men hva er det som skjer når han begynner å tale til dem? Kapittelet
ender med at de
forlot Ham. Til tross for hans nådesord,
trakk de seg tilbake fra Ham, til og med
mange av Hans disipler.(v.66) Det
var bare ”de tolv” igjen. Noe av det samme skjer i kapittel 8. På
ny er det mange som kommer for å høre på ham, men det ender med at de
tar opp steiner og vil ta livet av ham!! De
stimlet altså sammen omkring Jesus i store skarer, for å se hans
undergjerninger, men når han begynte å tale til dem, ble de mange
ganger sinte og forlot ham, ja endog ville Ham til livs! De
støtte seg på Hans ord! Den
Herre Jesus var altså ikke opptatt av å
samle store skarer, men å nå
inn i deres hjerte med sitt ord. Han
måtte nå dem en for en, og det kunne bare skje gjennom Ordet. Det er
ikke mulig å ha ett forhold til Ham selv, (hva han gjør og hva vi
opplever sammen med ham) og et annet forhold til Hans Ord! Det er i
møte med Ordet Hans, ditt
forhold til HAM viser seg. Tar du i mot
ordet Hans, tar du i mot Ham selv, men om ikke Hans ord får rom i ditt
hjerte , er det Den Herre Jesus Kristus du stenger ute. Dette sier Han så
klart i Joh.8,31flg; ”Dersom dere blir i mitt ord,
da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og
sannheten skal frigjøre dere”.(v31-32)”
Den som er av Gud, hører Guds ord.
Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud”.(v.47)
Her er det ingen forskjell mellom den gang Jesus var her på jord, og i
dag. Hva
var det som gjorde at så mange gikk bort fra den Herre Jesus? De sier
det selv i Joh.6,60; ”Mange
av hans disipler som hørte dette, sa da: Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem?” og det endte med at de gikk fra Ham. Jesus
spør da de tolv; vil også dere gå bort?(v.67)
Legg da merke til Peters svar; ”Herre, hvem skal vi gå til? Du
har det evige livs ord, og vi tror og
vet at du er Guds Hellige!”(v.68-69) Det
er som han vil si:” Du er Herren, du er Gud, du er Sannheten! Og om
dine ord er ”strenge og harde”, så er de Livets ord,
talt til oss for å gi oss del i Livet, Det Evige Liv! Tal derfor
til oss hva du
vil, for det alene er vårt håp,
vår redning. Dine ord er frelsens ord, ja, som du selv sier, de er ÅND
og LIV og det eneste som
kan gjøre min sjel levende, kjødet gagner intet.(v.63)
Tal derfor tukt eller trøst, hva du enn sier, så er det talt av deg,
DU GUDS HELLIGE! ” (Ser du hvordan dette vitner om deres forhold til
Ham?) Slik
er det med alle dem som ble frelst. Det var i møte med Ordet fra
Herren, at de fikk del i LIVET. De ble ”lært av Gud” i Guds skole,
da de i sitt hjerte fikk lytte til Hans Ord. De fikk erfare Jesu ord i
Joh. 6,45; ”Det står
skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. - Hver
den som hører av Faderen
og lærer, kommer til meg.”
Og alle Guds barn kan vitne og si, ja, nettopp slik var det: ·
Det
var Hans Ord som ble meg til frelse! ·
Det
var Hans Ord som ”dro meg” til Kristus! ·
Det
var Hans Ord som viste meg at uten Ham
er jeg uten håp, jeg er død, jeg er evig fortapt! ·
Det
var Hans Ord som tok fra meg alle mine egne veier til frelse, alle håp
om ”selvhjelp”. ·
Det
var Hans ord som i min nød åpenbarte Jesus
for mitt hjerte! ·
Det
var Den Evige Gud som i sitt Ord viste meg SIN FRELSE, den som ikke
oppkom i noe menneskes hjerte, men som Han i fra evighet hadde utvalgt,
- i sin grenseløse kjærlighet; - å frelse meg av nåde
for JESU KRISTI SKYLD! ·
Det
var i Hans Ord Gud fikk åpenbare sin soning
for meg, at Jesus tok all min syndeskyld på seg, og at straffen for
alle mine synder ble lagt
på Ham, og at jeg i Ham gikk fri! ·
Det
var i møte med dette Ord jeg fikk frimodighet;
- til å tro mine synder tilgitt og utslettet, - til å tro at min skyld
var tatt bort, - til å tro på denne åpne frelserfavn for hjelpeløse
syndere, Ja, FOR MEG! ·
Det
var da Gud åpenbarte seg selv i Ordet, jeg fikk hvile for min sjel,
idet jeg fikk se inn i Hans elskende hjerte. Da jeg fikk se at min
redning ikke er hva JEG er eller skal,
- eller vil, - eller kan,
- eller må, MEN i hva Gud HAR gitt meg i Jesus Kristus! I
dette lys er det ordene i teksten vår taler så ”vidunderlig” for
Guds barn. (disse ord som altså gjorde så mange sinte..) De vitner om grunnen
til at Den Herre Jesus Kristus kan kalle ALLE til seg, og at han ikke støter
fra seg noen, selv ikke den mest hjelpeløse synder som kommer til Ham
med hele sin syndeskyld. For,
sier Han… (v.38) (dvs:derfor / av denne
grunn )For JEG er kommet ned fra
Himmelen,… for å gjøre Hans vilje
som har sendt meg. Her møter du denne Guds evige Frelsesvilje. Det var
dette Paulus hadde fått skue inn i da han vitnet for Efeserne; (1,4)
”For i ham (i Jesus Kristus) har han (Gud) utvalgt oss før verdens
grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for
hans åsyn.” Gud hadde valgt å frelse oss alle i Jesus, i Hans
gjerning, i Hans lydighet, - og Jesus
står her midt i denne sin gjerning. HAN
måtte gjøre det som skulle til. For, som Jesus sier her; Guds vilje
var; at ”hver den som ser Sønnen , og tror på Ham, skulle ha evig
liv”(v40) Og skulle dette være mulig, å gi oss
del i Livet, Det Evige liv, (ved
et blikk på Jesus, kun ved troen på Ham,)
måtte Han selv lide DØDEN,
Han måtte ”fullføre den gjerning du (Faderen) hadde gitt ham å gjøre”
(Joh.17,4) Ser du her Guds frelse! Ser du
hva det betyr når den Herre Jesus på korset roper; ”DET ER
FULLBRAKT”. Det var for DEG! Hvilken
trøst i dette ord i Hebr.10,10 og 14; ”Ved denne vilje er vi
blitt helliget ved at Jesu Kristi
legeme ble ofret én gang for alle.” ”For med ett offer har
han for alltid
gjort dem fullkomne som blir helliget.” Og
nettopp dette blir Gudsbarnets kjæreste trøst; - Jeg får komme til
Jesus, ikke fordi jeg fortjener det, eller fordi jeg
er verdig, MEN jeg får komme på
Jesu verdighet! Derfor støter Han meg
ikke bort! Derfor får jeg komme
som jeg er, med mine fall og nederlag. Tenk, få komme tross
alle syndens lyster som plager min sjel, ja, ”komme for tusende
gong”,… (som det står i sangen.) Så kan Herren også bevare
meg hos seg. Nei, han skulle ikke
”miste noe av alt det han har gitt meg, men oppreise det på den siste
dag”.(v.39) Så holder dette Jesu verk
helt frem, tenk, EVIG FRELST på BLODETS REGNING! I Ham
er denne frelserfavn, - denne nådens
dør på ”vid vegg”. (Åp.3,8) Min
venn! La
derfor Hans Ord få rom i ditt
hjerte! Kjære
urolige sjel! La ikke djevelen ta fra deg frimodigheten i JESU ORD om å komme til Ham, - nettopp slik du nå har det, og se at Jesus er DIN FRIMODIGHET innfor GUD! Hans ord gjelder også for deg! Hans frelsesverk er også DITT! På
korset du ropte: Alt fullbrakt nå
ER,
(C.G.Cassel,1849) |