1. De åndelig fattige og deres salighet, og

2. De åndelig rike og Jesu verop over dem.

1. Mange tror, at de mennesker, som Kristus priser salige i vår tekst, er meget ulykkelige. Det er en alminnelig oppfatning blant denne verdens barn, at veien til himmelen er en gledesløs vei og det sanne kristenliv et tvangsliv. Men verden tenker og taler i denne som i alle andre henseender stikk motsatt Guds ord. Skriften lærer nemlig, at kun de sanne troende er lykkelige, kun de har fred og sann glede i sine hjerter. De er jo innbyggere i det rike, som er "rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd" (Rom. 14, 17). Frelseren sier om disse mennesker, at de er fattige. Men å være fattig betraktes jo som en stor ulykke, mens rikdom av de fleste ettertraktes som noe, som kan gjøre mennesket lykkelig. Det er imidlertid åndelig fattige Frelseren priser salige. Åndelig fattigdom er altså et særkjenne for dem, som er salige på jorden. Men fattige i denne forstand er jo alle mennesker av naturen, da jo enhver av oss mangler den rettferdighet, som vi skulle ha for Gud; vi mangler lys, fred og kraft og er aldeles udugelige i oss selv til å vandre på Herrens veier. Og dog mener ikke den Herre Jesus alle, når han taler om de fattige i ånden. Han sikter kun til dem, som har lært å se og kjenne sin fattigdom. Disse mennesker føler, at de er udugelige i seg selv. Er du en av dem, min venn, da kjenner du, at du mangler den kjærlighet til Gud og mennesker, som Gud krever av deg i sin lov, mens hjertet er fullt av den egenkjærlighet, som er deg forbudt. Du skulle være saktmodig og ydmyk av hjertet, som Jesus var, og isteden kjenner du tilbøyelighet til vrede og selvbehag. Ditt hjerte skulle være fylt av en hellig lyst til å gjøre Guds vilje i alle henseender, og isteden kjenner du lyst til all slags synd. Du skulle bedrøves inderlig over din ulydighet mot Herren, men du er lettsindig og tar det lett med synden. Med et ord: du har synd i overflod, men mangler den sanne hellighet. Og da det å være åndelig fattig i den betydning, vi her tar det, i Skriften betegnes som noe godt, da det jo er et verk av den Hellige Ånd, så synes du, at du mangler også den sanne fattigdom. Kunne jeg bare være riktig fattig, sier du kanskje; men jeg mangler også dette. Den i sannhet åndelig fattige finner ikke trøst verken i sin syndserkjennelse, sin anger, sin omvendelse, sin tro, sin bønn, sin kjærlighet eller sin helliggjørelse; han hviler ikke ved noe i seg og nødes derfor til å se seg om etter en ankergrunn utenfor seg. Når så evangeliet kommer og tilbyr en frelser, som har lidt for urettferdige og er død for ugudelige, en frelser, som er kommet til verden for å gjøre virkelige syndere salige, da finner slike trøst. Ikke sant, kjære venn? Jesus er nettopp en mann, som passer godt for deg. Du er en virkelig synder, og han er en virkelig frelser. Du har fortjent døden, og han er død i ditt sted. "Vi har oppgjort dette med oss selv, at én er død for alle, derfor er de alle døde" (2 Kor. 5, 15). Du er skyldig til lovens forbannelse; men Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse, idet Han ble en forbannelse for oss, - for det er skrevet: Forbannet er hver den, som henger på et tre" (Gal. 3, 13>. Din samvittighet dømmer deg til straff, men Han er såret for våre overtredelser, er knust for våre misgjerninger; straffen lå på Ham, forat vi skulle nyte fred, og vi har fått legedom ved Hans sår" (Es. 53, 5). Er du åndelig fattig, min venn, da vender du deg ikke bort fra den frie nåde, som er deg skjenket i Kristus, men du åpner ditt hjerte for den, idet du setter din lit til Hans fyldestgjørelse for dine synder. Den i sannhet fattige hungrer og tørster etter rettferdighet, og når denne rettferdighet tilbys ham i Kristus, mon han da skulle ville avslå den? Han bedrøves over, at han er så jammerlig, blind og naken, og skulle han da ikke glede seg over det hellige budskap, at Kristus har fullbrakt alt i vårt sted? Skulle ikke den, som intet finner i sit hjerte av oppriktighet, alvor, sønderknuselse, botferdighet, tro eller kjærlighet, men tilstår, at han i seg selv er en rett og slett ugudelig, ikke juble, når han får høre, at enhver, som blott vil, får lov å ta nådens og livsens vann uforskyldt. Når traff man en hungrig, som avslo innbydelsen til et godt måltid med den påstand, at han ville vedbli å være hungrig, eller en tørstig, som ønsket å forbli tørstig ved siden av den sprudlende kilde?

Vi forstår altså, at det beste kjennetegn på en åndelig fattig ikke er dette å klynke og klage over synden; for dette gjør mange, som i sitt hjerte har mere eller mindre selvtilfredshet; men dette, at man uten innvendinger mottar og tilegner seg den frelsens gave, som Herren har gitt oss ved å sende sin Sønn til verden.

Men la oss nå se litt på, hva Jesus sier om disse fattige, hungrende, bedrøvede og forfulgte sjeler. "Salige er dere fattige; for Guds rike er deres. Salige er dere, som nå hungrer, for dere skal mettes. Salige er dere, som nå gråter, for dere skal le." Du eier altså Guds rike, du fattige. Han sier ikke, at det skal bli ditt, men det er ditt. Tenk, det er nå ditt. I dag eier du det. Men hva vil det si, at du eier Guds rike? Det vil si, at du er en borger der, du er et medlem av dette rike. Men hva er da Guds rike? Det er, som vi før har hørt, rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Du eier altså rettferdighet, fred og glede, som motsetning til din fattigdom, hunger og sorg. Kristi rettferdighet er din rettferdighet. Det er mange huller i din levnetsrettferdighets hverdagsdrakt, men Kristi lydighets "beste kledebon" er deg iført, hans hellighets skjønne "bryllupskledning"" smykker deg. Som en hvit, sid kjortel rekker den endog nedover føttene og skjuler din dårlige vandrings mange feil og skrøpeligheter. Syng derfor av ganske hjerte:

Ja du er i sannhet ren, min kjære venn, tvettet som du er i Jesu blod. Du er ren, for du er en av dem, til hvilke Frelseren sier: "Dere er allerede rene ved det ord, som jeg har talt til dere" (Joh. 15, 3). Har Han ikke selv renset deg ved sitt blod, som Han utgjøt til syndenes forlatelse for deg? Og ved dette sit blod har Han gjort fred (Kol. 4, 20), idet Han ved dette forlikte deg med Gud, til hvem du ved Ham har adgang som et barn til en øm og kjærlig fader. Synden gjorde skilsmisse mellom Gud og deg, derav kom din hunger; for du lengter etter Gud, uten hvem du ikke kunne finne hvile for ditt hjerte. Men nå er du atter kommet tilbake til din Gud, og derved tilfredsstilles din sjels lengsel, og derfor sier Jesus: "Salige er dere, som nå hungrer, for dere skal mettes.

Du hungrer og mettes på en gang; hungrer ved å se på den synd, som gjorde skilsmissen mellom Gud og deg, mettes ved å se hen til Ham, som har avskaffet synden ved sitt offer og igjen ført deg tilbake til Ham, som du var skilt ifra. Men du skal ikke alene mettes, du skal også le, sier vår frelser. Det vil si, du skal glede og fryde deg i Herren. "Da Herren lot Sions fanger vende tilbake var vi som drømmende; da blev vår munn fylt med latter og vår tunge med jubel" (Sal. 126, 1. 2). (Salig er det folk, som kjenner til jubel. Herre! I ditt åsyns lys skal de vandre. I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet. (Sal. 89, 16. 17).

Mitt hjerte lystig springer
I salighetens trinn.
Og frydesangen klinger
Ved nådens blide skinn;
Den sol, som sjelen fryder,
Min Jesus, stråler frem,
Og all min sang den tyder,
At himlen er mitt

Ja, himmelen er mitt hjem Slik kan du, troende sjel, si. Dette ligger også innesluttet i disse ord: "Himlenes rike er deres." Den, som er i Guds rike her, hører hjemme i Guds rike hisset. Dette slår aldri feil. Å, hvor du har grunn til å glede deg, du, som vandrer mot et sådant hjem. Du er visselig salig allerede her, men det er dog så meget ondt ved siden av, som virker forstyrrende. Synden i og omkring deg er jo en daglig plage, likesom du må leve blant fiender, som bespotter deg og taler allehånde ondt om deg for Kristi navns skyld. Men du kommer snart hjem, og din lønn skal være stor i himlene. Likesom du her deler skjebne med profetene, apostlene og martyrene ved å bære verdens hat og miskjennelse, slik skal du også dele deres lodd der oppe, hvor ingen forbannelse, sukk eller skrik er mer, hvor Herren, din Gud, skal avtørre hver tåre av ditt kinn, og hvor du skal mettes ved å skue ham ansikt til ansikt i all evighet. Å da skal det gå i oppfyllelse i fulleste mål, at "de, som hungrer, skal mettes, og de, som nå gråter, skal le."

2. La oss nå til slutning tale litt med hverandre om dem, som Frelseren kaller rike i vår tekst. Om disse sier Han foruten dette, at de er rike, at de er mette, at de ler, og at alle mennesker taler vel om dem. At de er rike vil si, at de innbiller seg å ha noe godt, hvormed de kan bestå for Gud. Mange av dem, som søker etter frelse, er åndelig rike, nemlig så mange som ikke er kommet til- kort med sitt eget bedringsarbeide, ikke har fått sin munn tilstoppet ved loven, men omgåes med lovens gjerninger i sine hjerter. Slike ved sitt eget arbeide mettede sjeler har til alle tider hatet den foraktede "Nasareersekt", som kun berømmer Jesus og hans blod, talt ille om dem og forfulgt dem. Derimot nyter de selv ære, som Jesus sier i dagens evangelium, idet alle mennesker, det vil si denne verdens barn, taler vel om dem. De er av verden, derfor elsker verden dem, og da verden setter pris på fromhet, når denne ikke flyter av troen på Kristus, blir de i regelen sett opp til som mennesker, som fortjener den høyeste grad av aktelse.

Den åndelig rike sier: "Det er ingen fullkommen her på jorden, og jeg vil ikke gi meg ut for å være noen hellig som disse surmulende pietister og mørke vakte; jeg vil bekjenne meg som en fattig synder, og vår Herre synes godt om de fattige i ånden. Ja, han priser nettopp slike salige, og Gud skal vite, at jeg er just en slik en fattig i ånden, som ikke gir meg ut for å være noe Guds barn, som de egenrettferdige fariseere, disse oppblåste lesere og bønnefolk gjør. Jeg er en fattig toller jeg, og jeg er Gud takknemlig for, at jeg ikke er som så mange andre mennesker, som hovmoder seg av, at de hører Herren til, og forakter andre. Gud står de hofferdige imot, men han gir de ydmyke nåde, og da jeg er ydmyk av hjertet, bør jeg holde fast ved troen og ikke la noen ta fra meg det håp, at jeg skal bli salig, når jeg dør." Men Jesus roper ve over deg, du i egne øyne fattige i ånden.
Han kaller deg rik, og rik er du i egen innbilning, - rik på alt godt like til åndens fattigdom. Men det kommer snart en dag, da dine øyne vil åpnes. Når døden banker på din dør, og det heter: "Bered deg til å møte din Gud," hvordan går det med deg da? Da vil det bli skrevet et "Mene Tekel" over dit dødsleie. Du er veiet i vektskålen og funnet for lett. Det kan gjerne hende, at djevelen synes, det svarer regning å underholde deg med falsk trøst like til siste øyeblikk; men når så dine legemlige øyne er lukket, og dine uomvendte venner og slektninger priser deg salig, åpnes dine øyne på det sted, hvor det er forbi med fortryllelsen, nemlig i helvete, i pinen (Luk. 16). "Ve dere som nå ler! For dere skal sørge og gråte." Ja det skal være gråt og tenners gnissel, som Herren har sagt. trøst dere kun med den løgn, at straffen ikke skal vare evig; det står dog fast, at det er en orm, som ikke dør, og en ild, som ikke slukkes. Da vil du komme til å hungre og tørste, og du vil forgjeves be med den rike mann om en dråpe vann til å leske din tunge med. O, hvem kan fatte, hva som ligger i dette Frelserens ve? Å være fortapt for alltid uten minste håp, gjennomtrengt av synden og dens gruelige følger på legeme og sjel, hjertet fullt av hat og fiendskap mot Gud, brennende av de skrekkelige lyster og lidenskapers ild, forstanden helt innhyllet i mørke, samvittigheten uavlatelig gnaget av en udødelig orm, omgitt av mennesker, som er likeså onde og hatefulle som en selv, i selskap med djevelen og hans engler. Å, for en forferdelig skjebne! Å, ve, ve dere dere sikre nådens foraktere! Ve dere arme forblindede mennesker, som ikke vil kjenne deres besøkelsestid, men motstår Herrens Ånd fra dag til dag, fra år til år; det kommer snart en dag, da dere forgjeves vil rope til bergene: "Fall over oss," og til høydene: "Skjul oss for Ham, som sitter på tronen." Da må dere frem for Hans rettferdige domstol og avlegge regnskap for enhver synd inntil hvert unyttig ord, som dere har talt. og når Han da roper ve over deg, uomvendte synder, da er det, fordi Han vil gjøre deg oppmerksom på den fare, hvori du svever, i håp om å bringe deg til besinnelse. Du er dog ennå i nådens tid og kan derfor ennå reddes, og Han, som ikke vil noen synders død, men at han skal omvende seg og leve, Han kaller deg i dag til sin nådestol og sier: "Kom dog og la oss gå i rette med hverandre; om deres synder er som purpur, da skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som ull" (Es. 1, 18). Vil du blott vende om til Ham i dag og motta Hans nåde, skal all din synd bli glemt og tilgitt, og himlenes rike med alle dets velsignelser skal bli ditt. - Ja, skynd deg, kjære venn Det kan snart bli for sent, men i denne stund går det an. Amen.

Til toppen