Tale av Øivind Andersen

Virkelig fri

”Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. De svarte Ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller; hvorledes kan da du si: Dere skal bli fri? Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Jeg vet at dere er av Abrahams ætt; men dere står meg etter livet, fordi mitt ord ikke finner rom i dere. Jeg taler det jeg har sett hos min Far; så gjør også dere det dere har hørt av deres far. De svarte Ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger; Men nå står dere meg etter livet, et menneske som har sagt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham. Dere gjør deres fars gjerninger. De sa til Ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud. Jesus sa til dem: Var Gud deres Far, da elsket dere meg; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra Ham; for jeg er heller ikke kommet av meg selv, men Han har utsendt meg. Hvorfor skjønner dere ikke min tale? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord. Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre deres fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men meg tror dere ikke, fordi jeg sier dere sannheten. Joh. 8, 31 - 45.

La oss be om at dette skriftavsnitt må bli åpenbart for våre hjerter.

”Jesus sa til de jøder som var kommet til tro på Ham”, står det. Adressen er meget tydelig. Disse jøder var ikke kommet igjennom til å bli frigjort, til liv i Gud. Men de anerkjente Jesus, og de ville tro på Jesus. På den måten skilte de seg meget ut fra jødene i sin alminnelighet.

Jesus taler med andre ord til mennesker som bekjenner sin tro på Jesus, men som ikke er kommet igjennom til liv i Gud; og dem har det alltid vært mange av. Det er mange av dem i dag, og det var mange også på Jesu tid. Dette er ikke noe nytt, og dette er vel den største vanskelighet for Guds rike, alle de som bekjenner seg til Jesus uten å være kommet igjennom til liv i Gud.

Jeg taler nok til slike her i kveld; vi møter dem over alt. Mange av dem er ivrige i tjenesten; mange av dem er ikke det minste redd for å bekjenne at de vil tro Jesus, og de vil gjerne evangelisere. De står på gatehjørner og deler ut traktater; de går på gatene og samler folk til møter, og mye annet. Men når det kommer til stykke, er de ikke frelst; de har ikke selv liv i Gud. Jeg har møtt mange av dem, og det er en trang jeg har i mitt hjerte, den trangen har jeg fått av Gud: Tenk om jeg kunne få hjelpe noen av dem.

Hva har Jesus å si til slike? Ikke et bebreidende ord, ikke en anklage, ikke en dom, ingen trussel, bare tilsagn og løfter. Hvis ikke ordet ”TILBUD” var blitt så inderlig belastet, så kunne en ha brukt det, men i forretningslivet, merkantilt, er dette ordet bitt ødelagt. Det brukes i alle slags reklamer for å narre penger ut av folk. Det gjør så visst ikke Jesus.

Jesus kommer med budskap om gave, noe Han vil gi, noe Han vil gjøre, noe Han vil hjelpe oss med, uten å kreve vederlag av oss, uten å stille betingelser. ”Dersom dere blir i mitt ord”, sier Han. Det kan også uttrykkes: ”Dersom dere blir værende i mitt ord”. Det er sannelig ikke småting Jesus har forkynt dem: Han har forkynt om seg selv at Han er Gud, se vers 24. ”Det var derfor jeg sa at dere kommer til å dø i deres synder, for dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, da kommer dere til å dø i deres synder.”

Jesus sier her om seg selv: JEG ER DEN JEG ER! Det er Guds navn; det var det Gud sa til Moses. Med det gir Jesus seg ut for at Han er den som talte med Moses; det var Han som ga loven. Han er kommet i kjød og er blitt menneske. Det er ikke småting Han sier om seg selv! Han er Gud, kommet fra Gud: Han sier ”Jeg er kommet fra Gud”. Han taler om sitt vesen, samtidig som Han sier: ”Jeg er utsendt fra Gud”.

De hadde ikke fattet denne tale, men Jesus hadde sagt det til dem. Han hadde sagt at Han er kommet for å sone deres synder med sitt blod, for å frelse dem. Dette hadde de hørt. Og så sier Han: ”Dersom dere blir værende i mitt ord”. Det samme sier Han i dag.

Du som ikke kjenner Jesus: Du har hørt noe om Ham, du har hørt noe om det Han selv har sagt, og som ikke er menneskeord eller mennesketanker. Dersom du blir værende i det som Jesus har sagt om seg selv (og nå vil jeg understreke det:) Nettopp i det HAN sier om seg selv, og prøv nå å se bort fra det som mennesker finner på å si. At Jesus sier Han er Gud. At Jesus sier Han har tatt bort våre synder. Tenk om du ville bli værende i det! Hva da? DA ER DU I SANNHET EN JESU DISIPPEL! Det sier Jesus.

Jeg blir ofte presentert som bibelskolelærer eller misjonsskolelærer. Det liker jeg ikke, sant å si. Jeg vil heller bli presentert som en disippel. Dere skal ikke kalle noen på jorden for deres lærer, for én er deres lærer: KRISTUS. Jeg er en disippel.

Min store lykke og salighet er nettopp den jeg taler om nå, at jeg virkelig får lov å bli værende i Jesu ord. Da er du i sannhet en Jesu disippel, og du skal komme til å kjenne og oppleve sannheten. Det betyr ikke bare at du skal få se hvem du er, det får du nok se, ja. Men sannheten betyr: GUDS ÅPENBARING TIL FRELSE. Du skal få oppleve å se Jesus! Det er Jesus som er sannheten.

Joh. 14,6: ”Jeg er veien, sannheten og livet!

Han sier: Jeg er sannheten. Den som kjenner Jesus, kjenner sannheten, og den som får kjenne sannheten, får kjenne Jesus. Til Filip bruker Jesus så stort Ord: ”Den som har sett meg, har sett Faderen”. Jødene ville steine Jesus fordi Han sa dette. (Joh. 10,30) Jeg og Faderen, vi er ett.

Jesus spør jødene: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far; hvilke av dem er det dere vil steine meg for?” Så svarer jødene: ”For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men fordi du som er menneske gjør deg selv til Gud”. Det var det Jesus gjorde. Han er det mest menneskelige menneske som har levd. Han gjør seg selv til Gud, fordi Han er Gud.

Dette kunne ikke jødene skjønne, men det var dette Jesus hadde sagt om seg selv og stadig vekk sier om seg selv. DET ER DETTE HAN BER DEG OG MEG OM Å BLI VÆRENDE I, så hører du hva Han lover.

Har du noen gang for alvor prøvd å bli værende i dette ordet? Har du noen gang for alvor blitt stille for hvem Jesus er? Eller har du vært mer opptatt av hva du skal gjøre som kristen? Eller av dine opplevelser m.v.

Og jeg spør deg ennå en gang, dog ikke jeg, men Herren: Har du noen gang for alvor prøvd å bli værende i Jesu ord? En skulle tro at når en får et slikt budskap, skulle begynne å juble og glede seg. Det er jo i virkeligheten håp for den mest håpløse: Det er en veg som er åpnet for alle uten unntak. Her kan du ikke komme og protestere og si at du er en så forferdelig synder og stelt deg ille. Det var derfor Jesus kom, kjære venn. Du har stelt deg mye verre enn du vet! Det var derfor Jesus kom.

Ja, en skulle tro at folk måtte juble, men hva skjer? Dette budskapet kunne de ikke tåle. De sier ”Vi har aldri vært noens treller”. De begynner å bli harme nå. ”Vi er av Abrahams ætt, vi har aldri vært noens treller, hvorledes kan da du si at vi skal bli fri?” Husk på at disse mennesker som Jesus taler til nå, de er meget religiøse, og de er høyverdige moralske mennesker som var nøye på sitt liv. ”Vi har jo aldri vært noens treller vi”.

Da evangeliet gikk opp for mitt hjerte etter at jeg hadde gått i tre år for å skulle omvende meg, og tilslutt måtte gi opp alt håp, da fikk jeg se. For første gang i mitt liv fikk jeg virkelig se evangeliet. Jeg fikk se hva jeg hadde visst hele mitt liv, og jeg ble fylt med takk.

Jeg var sekretær for en KFUM i Oslo. Det var i første halvdel av min studietid dette hendte. Jeg gledet meg til å komme på møte og fortelle dette i den foreningen hvor jeg var sekretær; det var et budskap å komme med, og jeg visste at det var med mange av dem som det var med meg: De var ikke kommet igjennom. Så skulle jeg fortelle dem det.

Hva skjedde? De ble rasende! Vet du hva de sa? ”Er ikke vi kristne?”, sa de. Akkurat det sier de i dag også. I dag sier de ikke: Vi er av Abrahams ætt, men de sier f.eks.: Er ikke vi døpt? Er ikke vi kristne? Eller: Har ikke vi bøyd oss i en vekkelse? Var ikke vi på teltmøte? Gikk ikke vi fram og ga tilkjenne at vi overga oss til Gud?

Hvordan kan du komme til oss og si at du skal bli fri? Mange andre ting sier man: Er ikke vi med i foreningen, i misjonen? osv. Historien gjentar seg.

Da sa Jesus: ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd er syndens trell”. Da tenker ikke Jesus på at de lever et umoralsk liv akkurat, Han tenker nok på dem også, men Han tenker på det at et menneske som er i overensstemmelse med sin egen natur, han kan ikke gjøre noe annet enn det som er ham medfødt. Det er ikke mulig for noe menneske å gjøre noe annet enn det som er ham medfødt, ut fra hans egne naturlige forutsetninger.

Om et naturlig menneske prøver å leve som en kristen, prøver å innrette seg etter Guds ords formaninger, så blir han ikke noe annet enn det han er, om han prøver å leve slik som Guds ord sier at en kristen skal leve. Det er her jeg har pleid å bruke en illustrasjon: Om du dresserer en ape til å oppføre seg som menneske, så blir vel ikke apen et menneske ved å oppføre seg som menneske!

ET MENNESKE BLIR IKKE NOE ANNET ENN DET HAN ER!

Det står i Bibelens siste kapittel: La den som gjør urett fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort. DET MÅ KOMME ET NYTT LIV INN I MENNESKET FØR DET KAN BLI NOE NYTT! Han må bli fri, som Jesus sier i ordet her, ellers kan han ikke gjøre noe annet enn det han er.

Jesus sier: ”Hver den som gjør synd er syndens trell”. Om synden er religiøs eller moralsk, så er den dog synd. Det naturlige menneske kan være pent og moralsk, men det er like fullt Gudfiendtlig, og det finnes ikke større hindring for mennesket til å bli frelst enn menneskets religiøsitet. Det er ingen ting som binder mennesket slik til det gamle menneske for å få det til å se pent ut. Dette hadde disse jødene greid.

Trellen, den som prøver å leve som en kristen uten å være det, han blir ikke i huset til evig tid. Her i tiden ferdes han i Guds hus, som er de troendes menighet. Sønnen med liten s (Guds barn) blir der til evig tid. De som er frigjort, de blir i huset til evig tid.

”Får da SØNNEN (med stor S, Jesus) frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Så sier Jesus: ”Dere står meg etter livet”. Det er mange som står Jesus etter livet i dag også. Det kommer til uttrykk når vi taler om slike ting som vi er inne på nå. Når vi riktig kommer inn på spørsmålet om HVEM JESUS ER, kommer inn på hva Jesus virkelig har gjort, virkelig kommer inn på evangeliet, så kommer motstanden i dag også, anstøtet. Så blir det som Jesus sier:

”Hvorfor skjønner dere ikke min tale? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord”. ”Dere står meg etter livet, fordi mitt ord ikke finner rom i dere”.

Denne motstand mot evangeliet får en Herrens tjener oppleve ofte i dag. Det kommer av at det ord som Jesus ber oss om å bli værende i, det har ikke funnet rom i dem. De påberoper seg å ha Gud til Far. ”Vi er ikke avlet i hor; vi har én far: Gud”. Det er populært å snakke om Gud som alle menneskers far i dag.

Da sier Jesus; og merk deg det:

”Var Gud deres Far, da elsket dere meg”. Der har du kjennetegnet. Du kan kjenne om et menneske har Gud til Far på hans forhold til Jesus.

Finner ikke Jesu ord rom i et menneskes hjerte, så har han ikke Gud til Far! ”Den som nekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen”. ”Var Gud deres Far, da elsket dere meg, for jeg er utgått fra Gud og kommer fra Ham”. Han er altså Gud. ”Jeg er heller ikke kommet av meg selv, men Han har utsendt meg”.

Han er Gud, og Han er utsendt av Gud.

”Dere har Djevelen til far”. Husk på at det ikke er jeg som sier dette. Det er ikke en såkalt teologisk oppfatning; Det er Jesus som sier det.

Hvem skal vi tro, om vi ikke skal tro Jesus i en slik sak? Det er forferdelig å tenke på at djevelen binder menneskene, holder menneskene som sine tjenere, fordi de er religiøse. Det er i deres religiøsitet menneskene farer mest vill:

”Meg tror dere ikke, fordi jeg sier dere sannheten”. Det ligger for det naturlige menneske å tro løgnen. Djevelen er en manndraper fra begynnelsen, og fra begynnelsen har det gått ut på for ham å føre oss inn i den evige død; det er hans siktepunkt, det er hans formål. Han er en manndraper fra begynnelsen; hans våpen er løgnen, og den passer for det naturlige menneske.

Men det Jesus sier, det passer ikke; det er stikk imot vår natur. Så spørs det om hvem vi vil høre på.

Nå vil jeg ikke oppholde meg mer med motstanden mot evangeliet, men jeg vil gå tilbake til det vi begynte med.

Jesus sier at dette er et budskap som gjør oss mennesker fri, så sant vi blir værende i det. Hva er det egentlig for et budskap? Jeg har nevnt at det er et budskap om at JESUS ER GUD. Dette menneske Jesus Kristus, Han er altså Gud. Når du ser Jesus, da ser du Gud. Når du hører Jesus, da hører du Gud. Når du har Jesus, da har du Gud. Den som har Jesus Kristus, han har selve sannheten. Denne frelser Jesus Kristus, Han tok bort våre synder på Golgata kors. Han bar våre synder på sitt legeme på treet. Ved Hans sår er dere legt. Det sier Guds ord.

GUDS SØNN HA GJORT MEG FRI!

Det var det jeg fikk se, og nå må du høre hva jeg sier: Guds Sønn har gjort meg fri. Det var ikke noe Han skulle gjøre. Det var ikke noe jeg skulle vente på skulle skje inni meg.

Det hadde jeg gått og ventet på i nesten tre år, men det hadde ikke skjedd. Det var ingen ting skjedd, annet enn det som galt var, så langt jeg kunne se.

Men så fikk jeg se at det var jo gjort for 2000 år siden omtrent. Da gjorde Guds Sønn meg fri! på korset. Det er stor forskjell på å vente på noe Jesus skal gjøre i hjertet og på å tro noe som er fullført og fullbrakt, meget stor forskjell.

Det kom så for meg noe som hendte tirsdag i den stille uke i 1937. Jeg satt hos en av mine venner i Luster i Sogn og spiste frokost, da kom det telefon fra sanatoriet: Kom med en gang, det er en som ligger for døden; vi sender en bil og henter deg. Det var en troende søster som sendte bud på meg. Det tok fem minutter, så var bilen der. Jeg gikk rett fra bordet og ble kjørt til sanatoriet. Da jeg kom bortover en korridor, sto det noen utenfor et rom; det var de pårørende som ikke orket å være inne. Da jeg kom inn, lå det en der, og det var tydelig at der var det ikke lenge igjen.

”Jeg tør ikke dø. Jeg kan ikke dø. Jeg må ikke dø”. Det var ikke godt å vite hva en skulle si med en gang, men jeg sa: ”Hvorfor ikke det?” Det kom ikke noe egentlig svar. Jeg sa: ”Jeg vet det. Jeg vet hvorfor du ikke kan dø: Du kan ikke gjøre regnskap med Gud! Er ikke det sant?” ”Ja, ja”.

”Nå skal du høre på meg og ikke tenke på noe. Du har bare trettet meg med dine synder og voldt meg møye med dine misgjerninger, og det vet du er sant”. Da kom det et stønn: ”Åh, ja!” ”Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. Det har Jesus gjort, det er ferdig”. ”Å, si det en gang til”. Jeg sa det en gang til, og to ganger og ti ganger, og jeg sa til den troende søster som hadde bedt meg komme: Her e det ikke noen tid å spille! Les dette ordet og ikke noe annet, og fortell:

GUDS SØNN HAR GJORT OSS FRI!

Mot all formodning kom hun seg litt da det led mot kvelden. Neste dag var hun såpass at hun kunne snakke litt mer, og så vitnet hun for sine pårørende: Jeg er frelst! Jesus har gjort meg fri! Det er jo fullbrakt, det er jo ferdig! Skjærtorsdag morgen gikk hun hjem til Jesus.

Tenk om jeg hadde sagt til henne: Jo da, Jesus Han kan frelse deg, Han. Hva hadde skjedd da? Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd; hun hadde ikke blitt frelst.

Jeg vil spørre dere, kjære venner, hvis jeg taler til noen som forkynner Guds ord: Hvorfor sier man til mennesker at Jesus kan frelse deg her i kveld? Hvorfor sier man det? Hvorfor sier vi ikke: Jesus har gjort deg fri for 2000 år siden. Det er det du skal sette din lit til. Det er et annet budskap, det. Det er ikke noe evangelium å komme til menneskene med at Jesus kan frelse deg i kveld. Det er nok av dem som har gått i årevis med det, og de er akkurat like langt. Men det er ikke det Jesus ber oss om. Han ber oss om å bli værende i det som Han sier!

Jeg er så ulykkelig over at folk tror mer på det jeg kan, enn på hva Jesus sier, og det er ikke alltid det faller sammen. Jeg er redd for at djevelen er ute for å lure oss, og for å få oss til å forkynne noe som ligner evangeliet veldig, men ikke er det. Det er ikke noe som er så farlig som det som akkurat ligner noe, men ikke er det rette. Nå vil jeg forkynne deg i Jesu navn:

GUDS SØNN HAR GJORT DEG FRI!

Det var det som skjedde på korset! Det er det du skal bli værende i. Du skal ikke vente på noe som skal skje inni deg. Du skal ikke vente på noen opplevelse som kommer dalende ned fra himmelen. DU ER FRI VED Å SETTE DIN LIT TIL AT JESUS HAR GJORT DEG FRI!

Vognmann Hansen i Trondheim ropte tvers over Kongens gate til en av sine forhenværende svirebrødre og spurte om han var frelst. ”Jeg må vel se til å få det i orden snart”, svarte han. ”Nei, gutt, det nytter ikke det. Det er gjort for 2000 år siden det, far, så det nytter ikke”, sa han. Jeg kjente vognmann Hansen, og jeg kjente han som dette ble sagt til, og han fortalte at da det led ut på dagen, så gikk det opp for ham:

”Dette skjedde for 2000 år siden det, far!”

Du kan ikke gjøre noen ting. Du kan ikke bli noe annet enn det du er. Men nå skal du høre at dette som du kjenner nå, dette forskrekkelige hjertet ditt, denne motstanden mot Gud som du går med inni deg, all denne forferdelige urenheten og vederstyggeligheten du bærer på, og lyster som er slik at du kan ikke si det høyt: Din egoisme, din selvhevdelse og æresyke, for ikke å snakke om alt det fusk og fanteri og uærlighet og hykleri som er i deg, og det vet du om.

For snart 2000 år siden ble du kjøpt fri fra alt det som lever i ditt hjerte i dag. Hører du det? Vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, sier Guds ord; og Paulus sier: En er død for alle, derfor er de alle døde. Apostelen vitner: Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv.

Kan du ikke ta imot dette og høre dette, for det er dette du skal bli værende i. Alt hva du er, hva du kjenner og føler; alt hva du har gjort og tenkt og ment og følt og opplevd, for ikke å tale om alt hva du har forsømt, det som du burde ha gjort, men ikke har gjort:

JESUS HAR KJØPT DEG FRI!

Det er det du skal få møte Gud med på dommens dag. Det står om dem som blir i dette: ”Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus”. Dette er Guds ord. Dette er evangeliet. Evangeliet er budskapet om en fullbrakt frelse, ikke om en frelse som skal skje en gang i framtiden, eller i våre hjerters opplevelser. Du kan skjønne at når du begynner å stole på dette, så vil hele tilværelsen bli ny. Da skjønner man hva Jesus mente når Han sa: ”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”. Ja, i sannhet! Man får aldri høre nok om denne frigjøring, når du først har fått se den og høre den.

Vil du ta med dette; ikke fra meg, men fra Jesus. Det var derfor Guds Sønn ble menneske. Det var derfor Jesus kom. Guds Sønn har gjort deg fri.

Hva tror du vi har den dagen vi skal gå ut av denne verden? Jeg besøkte vår venn Lars Berg i sommer; han fikk hjemlov senere. Det var en opplevelse. Vet du hva han lå og sang?

”Mitt hjerte i meg ler, når jeg min grav beser. Min død er fergemann til livets vakre land.”

Slik gikk han ut av verden. Vet du at naboene kom til ham og overga seg til Gud på hans dødsleie. Han hadde ikke tenkt å gjøre noe eller si noe, men han var et eksempel på at når det ene nødvendige inntar hjertet, så blir en et vitne. Og så begynner en å vitne for Jesus uten å tenke på det, helt til han sluknet. Hvordan kunne det ha seg? Salmen begynner med det: Guds Sønn har gjort meg fri. Ære være Ham! Amen.

Ja, Jesus, vi takker deg for at du har forunt oss å få høre dette igjen. Herre, dette er ditt ord. Dette kunne ikke vi forkynne, Herre. Vi takker deg fordi du hører vår bønn og taler til vårt hjerte. Amen.