Kan skje mens du leser dette.

En bestemt avgjørelse må finne sted innen du kan bli en kristen, men dette kan skje mens du leser dette. Du har deg forelagt et spørsmål, som ingen kan besvare i ditt sted, men som det tilkommer deg alene å gi svar på, og det spørsmålet lyder: «Er du frelst og et Guds barn?» Jeg ønsker å ta nattoget til Oslo for å hilse på noen venner som kommer dit med Englandsbåten i morgen, men om jeg ønsker aldri så meget, kommer jeg ikke med det til Oslo. Jeg må til stasjonen, kjøpe en billett, stige på toget og reise med det om jeg skal komme til Oslo og treffe vennene. Og på samme måte er det med din sjels frelse. Dine ønsker kan ikke frelse deg - du må tro på Kristus som din Frelser og Forsoner og bestemme deg for Ham. Ansvaret hviler på deg selv. Når Abrahams tjener fór til et fremmed land for der å hente en brud til sin herres sønn og man ønsket å holde ham tilbake etter at han hadde funnet henne, sa han: «Hindre meg ikke.» Men slektningene syntes at det var for hårdt å sende bort Rebekka fra far og mor, som kanskje aldri mer skulle få se henne når hun nå med denne fremmede skulle dra bort gjennom ørkenen. Og så kalte de på piken og la ansvaret på henne. «Vil du reise med denne mann?» spurte de. Og hun svarte: «Ja, det vil jeg.» Klar beskjed.

Leser, jeg spør deg: «Vil du reise med denne mann?» Vil du overlate deg til den Hellige Ånds ledelse og helt tilhøre Kristus? Hvorfor skulle du ikke ville det? Du må gjøre det hvis du vil bli frelst.

Gjør som Rut, som sa: «Dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli - ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» (Rut 1, 16-17.)