Det Gamle Evangelium

 

 

 

Jeg håper slett ikke

Da jeg en dag i selskap med en respektabel religiøs gårdbruker tok en spasertur i en liten by på vestkysten, møtte vi en fisker, som jeg hilste på og spurte om han hadde sine synder forlatt.

«Nei, det har jeg ikke,» var det åpenhjertige svar. «Men jeg håper at vi alle har syndenes forlatelse,» falt nå gårdbrukeren inn.

«Men jeg håper slett ikke,» fortsatte jeg. «Jeg for min del har syndenes forlatelse. Jeg forlater mig på at Jesus betalte min skyld da Han døde på Golgata. Han sier jo «Den som tror, har evig liv,» og jeg tar Ham på ordene. La mig nå forklare saken! Om en mann tok og kjøpte en båt og gav den til vår venn her, og denne samtykket i gaven og tok imot den, da ville han ikke si at han håpet at han hadde en ny båt, men han visste at han hadde en. Nå håper jeg å komme til himmelen, for jeg er jo ennå ikke der; men når det er tale om syndenes forlatelse, håper jeg ikke, for Gud sier klart og tydelig at Han har slettet ut mine synder. »

«Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til mig for jeg gjenløser deg!» Jes. 44, 22.