Et menighetsmedlem, men fortapt.

Ja, alvorlige tanke! Døpt, konfirmert, møtesøkende, medlem i sangkor, også med ved nattverdsmåltidet - med ditt navn i menighetsprotokollen, tjenende som diakon eller pastor, og enda fortapt!  Hvordan, er det mulig å være medlem av den ytre, synlige kirke og allikevel ikke ha noen lodd eller del med Kristus? Herrens egne ord er her avgjørende: «Mange skal si til meg på hin dag: «Herre, har vi ikke . . . gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?»
- Og da skal jeg vitne for dem: «Jeg har aldri kjent dere; vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
Er du bare en sådan navnkristen, som ærer Gud med dine lepper, mens ditt hjerte er langt borte fra ham? Eller eier du virkelig det evige liv ved troen på Hans navn?