Direkte vogn
Narvik - Stockholm. En julidag 1928 befant
jeg meg ute på perrongen på jernbanestasjonen i Narvik. Et tog stod
parat, og på en av vognene la jeg merke til et skilt som fortalte at
vedkommende vogn gikk hele veien fra Narvik til Stockholm. Sidedørene
til den stod åpne. Noen personer søkte nettopp denne vogn, og da de så
navnet «Stockholm» på den, steg de inn i den med sin bagasje og
sikret seg sitteplasser. Jeg ga meg i selskap med dem, og da vi var
kommet inn og alt var i orden, kjente vi oss alle trygge og vel til
mote. Det var ingen av oss som sprang ut av vognen og urolig spurte: «Kommer
jeg nå virkelig til Stockholm? » Gud har ordnet det for oss på
en lignende måte. Gud har satt i stand et nådens tog til å befordre
innbyggerne i denne fortapte verden til himmelen - men det er beregnet
for så mange som vil benytte seg av det. Alle som vil får komme, og de får, rettferdiggjort ved troen alene, sette seg i en vogn med påskriften: «Fra skyld til herlighet.» Når du hører dette frie tilbud til alle mennesker, behøver du ikke stå og spørre deg selv: «Mon det gjelder for meg? For likesom jernbanen har forbundet sig til å transportere alle som følger de trykte forskrifter, uberoende av deres moralske karakter, så skal du, om du kommer til Nådens stasjon til den fastsatte tid, som er «nå» (se 2. Kor. 6, 2), finne frelsens tog ferdig, og den eneste forskrift som du må underkaste deg, er at du samtykker i at den Herre Jesus får ta hånd om betalingen for din plass - noe som for deg burde være velkomment og ønskverdig, for du har selv ingenting å betale med.
|