Det store krigsråd.

I John Bunyans merkelige bok «Den hellige krig» skildres hvordan den befestede byen «Menneskesjel» ved svik blir et bytte for den onde fyrsten Diabolus, som formørker Fornuften, forurenser Samvittigheten og gjør Viljen ond. Mot El-Sjaddai (= Gud) og Immanuel, Hans Sønn, vekker han hat og mistro. Men Gud «vil ingen synders død, men at han skal omvende seg og leve.» Han begynner en hellig krig for å frelse byen Menneskesjel ut av Satans vold. Etter en forbitret motstand må festningen endelig overgi sig og ta imot Guds nådestilbud

Malende og livaktig skildrer Bunyan hvilken glede det blir i byen etter at Immanuel er blitt dens herre i stedet for Diabolus.

Din sjel, kjære venn, er likesom en beleiret festning, som blir mer og mer sønderskutt og til slutt må falle aldeles sammen. Din motstand bare forverrer din stilling. Ennå er det dog mulighet for deg å kapitulere, å tinge om fred. Dette er den eneste utvei for deg til å få en frelst sjel. Din sårede samvittighet sier deg hva du bør gjøre, din forstand sier deg at det er bedre å gi op alt enn å forgå, og fornuften sier deg at det lønner sig ikke å kjempe mot Gud.

Din vilje er den kommanderende general i ditt hjerte. Fremfor denne general legger Gud i dag dette ultimatum (Jes. 55, 7):
«Den ugudelige forlate sin vei
og den urettferdige sine tanker
og omvende sig til Herren,
så skal Han forbarme seg over ham,
og til vår Gud,
for Han skal mangfoldig forlate.»

I dag er frelsens dag, nå er den behagelige tid. Derfor, min sønn, om du hører Hans røst, forherd ikke ditt hjerte! Kom som en fattig synder til korset, og tro på Ham som rettferdiggjør den ugudelige!

Og - sier den Herre Jesus - den som kommer til meg, ham vil jeg ingenlunde støte ut.