Det Gamle Evangelium
Den
nye fødsel ved ordet og Ånden bekreftet
ved Jesu blod
Kjære leser! Den Herre Jesus taler om den nye fødsel som nødvendig til salighet. Det er mulig at du synes den erfaring stod imellom deg og «Kristi dyrebare blod» (1 Pet. 1, 19). Det kan synes så, men det er allikevel ikke tilfellet. Vi er frelst ved gjenfødelsens bad og fornyelsen ved Den Hellige Ånd, som er «rikelig utøst over oss ved Jesus Kristus vår frelser» (Tit. 3. 6). Det er til nytte for deg å betrakte nødvendigheten av å bli født på ny. Det vil vise deg din fullstendige hjelpeløshet og den fulle tilstrekkelighet av Jesu blod. Det alene kan gi deg fred med Gud og et nytt sinn. Vi vil ikke unngå den fulle fremstilling av skriftens lære i dette punkt. Det vil vise seg at den ikke i minste måte vil stride mot den sannhet som jeg er meget begjærlig etter å fortelle, at vi ikke er mottatt og rettferdige for Guds åsyn på noen annen måte enn ved Kristus. Guds ord sier: «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal vorde rettferdige for Gud» (2. Kor. 5. 21). Nødvendigheten av å bli født på ny vil vise seg ennå klarere for oss. Vi må bli frelste alene gjennom troen på Jesus Kristus. Les det 3dje kap. i Joh. evangelium og overvei følgende betraktninger om dette viktige emne. Se hvor aldeles blottet du er, for noen grunn til å vente nåde på grunn av noe hos deg selv. Du er som en fortapt synder lagt ned ved Kristi kors, og der kan du bli frelst av nåde.
Jesus Kristus, Guds og menneskets
sønn, forsikrer deg om den absolutte nødvendighet av å bli født på ny,
når han sier: «Sannelig,
sannelig sier jeg deg: Uten
at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike». (Johs.
3. 3). Videre sier han likeså alvorlig og bestemt:
«Uten at noen blir
født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike» (Johs.
3. 5). Og han angir som
årsak for nødvendigheten av den nye fødsel at, «Det som er født
av kjødet er kjød» (Johs. 3.6). Kjødet
Legg merke til, at Jesus bare
taler om to klasser, de som er "kjødelige," og
de som er "åndelige." Vi hører
Noen vil kanskje si at ved å
forkynne slike overdrevne begreper vil folk få avsky for religion og
oppgi det hele. Det store mål blant religiøse folk er å forbedre sin
egen natur. De vil utdanne
den, men ikke korsfeste den med Kristus og fødes på ny ved Den Hellige
Ånd. Å fremholde det gamle menneskes tilintetgjørelse er for dem en
fornærmelse. Det blir da
ikke vår feil om de oppgir kristendommen,
fordi de ikke kan tåle den guddommelige sannhet.
Er du overbevist om at skriften har rett når den sier: "Bedragersk
er hjertet, mere enn alt annet, og ondt er det"? (Jer. 17.9). Tror
du at du som et ugjenfødt menneske er mer lik Satan enn Gud? Du er udugelig
til å kjenne, elske og tjene Gud, og skjønt du kan nyte den største
anseelse for moralsk vandel, så er du ytterst uskikket til å inngå i
hans hellige rike.
Det er uten tvil hårdt å tro
at vårt eget «jeg» er så ondt som Guds ord sier. Ingen annen enn Den
Hellige Ånd er i stand til å overbevise oss om det. Jesus fremstiller
vår tilstand som grunnfordervet - som «kjød». Han lærer
alvorlig at, uten å fødes på ny, ovenfra, kan
En annen har treffende bemerket:
«Det er en grunnsetning for vår natur, at mennesket for å være lykkelig,
må finne en viss overensstemmelse mellom sin smak, stilling
og vane og den plass i livet hvori han er satt, det
selskap hvori han befinner seg og det arbeide han har. En kujon på slagmarken,
en vellystig i et bønnemøte. et lettsindig verdensmenneske ved en dødsseng,
en dranker i hellige menns selskap, føler instinktmessig at de er på
urette sted. De kan ikke trives der». Vi spør:
Hvorledes kan ugjenfødte mennesker trives i Guds rike på jorden,
eller i himmelen? Dr. Owen
sier: «Dersom et kjødeligsinnet menneske kommer i et stort selskap vil
han ha meget å bestille. Kommer han i et selskap av kristne, vil han
finne liten interesse. Er han i et mindre selskap som behandler åndelige
emner, vil han føle seg ennå mindre tilfreds. Men dersom han tas i enerom
og tvinges til å tenke på Gud og evigheten, vil det
bli ham uutholdelig». Endog
den utvortes gudstjeneste her nede er ulidelig for deres åndsretning.
Så lenge taleren holder seg til maleriske skildringer - taler
om årstidene, den skjønne jord, havet, fjellene, dalene, sjøene, om
blomster, frukter, sol, måne og stjerner, så lenge forstår de talen
og gir den bifall. Men
når det virkelig åndelige og de ting som er viktige for evigheten utgjør
emnet, da finner de det kjedelig og kaller det dunkelt og uinteressant.
Dersom vi ikke synes om en åndelig tale, så må det komme av at vi er
kjødelige og mangler den åndelige sans, som
alltid følger med den nye fødsel. «Men et naturlig menneske tar
ikke imot det som hører Guds Ånd til, for
det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig»
(1 Kor. 2. 14).
Er det ikke en foruroligende sannhet at det å være født
på ny, ikke består i at vi forbedrer oss, men at vi må bli nye,
åndelige skapninger av Gud selv? Dette vises klart av Jesu samtale med
Nikodemus. Hans ord lyder
således: «Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han
ikke komme inn i Guds rike» (Johs. 3.5). Denne store forandring virkes
av Den Hellige Ånd gjennom midlet det levende vann, som
er Guds ord, (i. Pet. 1.23; Jak. I. i8), gjennom Den Hellige Ånds vitnesbyrd
om Jesus som frelser - og er av åndelig natur; for «det som er født
av Ånden er ånd». Det består ikke i en utvortes forbedring,
men i en indre omdannelse. Vår
sjel må bli født på ny for at vi i sannhet kan forbedre vårt liv. Forandringen
er av en slik natur at den absolutt må vise seg i det ytre, hvis den
eksisterer i det indre.
Dersom du ønsker å føre et hellig
liv, må du fødes på ny. Bønner, tårer, kamp imot synder og bestrebelser
etter å adlyde Guds lov, er bare eget arbeide, hvis du ikke først har
erfart hva det er «å fødes på ny».
Å! men du sier, når du leser
denne hårde tale, dette kaster meg jo aldeles ned i støvet for Gud,
som en elendig døende synder. Du bringer meg aldeles i fortvilelse,
for en sådan erfaring kan jeg aldri nå opp til.
Nei, aldeles ikke!
Du må ganske visst fortvile over deg selv, for du er i deg
selv ganske ond. Men ved dette drives du til å stole på Jesus
alene (Mrk. 9.8). Glem ikke at Jesus fremla for den jødiske
rådsherre, forsoningen gjennom seg selv, oppløftet som et offer på korset,
samt Guds frie kjærlighet til en fortapt verden, bevist ved den store
gave, hans Sønn og hans verk. Du trenger en ny fødsel. Nåvel - Gud vil
at du skal se på menneskesønnen som ble opphøyet, likesom Moses opphøyet
slangen i ørkenen, og du vil derved få liv og tilgivelse. Du sier at
du er hjelpeløs og fortapt - av slangens gift som gjennomstrømmer deg.
Du er syk og døende, trenger erfaring om et nytt liv som ikke bare for
et øyeblikk virker mot denne skrekkelige dødsgift, men som en vedvarende
åndelig og evig virkelighet. Nå vel, Jesus sier fremdeles i sin samtale
med den søkende Nikodemus: «Så
har Gud elsket verden, at han gav sin sønn den enbårne, for at hver
den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv« (Johs.
3. 16).
Gud sendte ikke sin sønn til
verden for å dømme de fortapte mennesker til å bli liggende i sin fordervelige,
elendige stilling og evig fortapes. Han kom selv for å dø, for at de
derved kunne få tilgivelse og frelse! De som er blitt helbredet fra
fordervelsens sykdom, sier at de blev «født på ny».
De ble ikke liggende i sin elendighet og rope etter en ny
natur og ventet at den skulle komme til dem på en overnaturlig måte.
Men deres vitnesbyrd er dette:
»Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord »(Jak.
I. 18). Vi er nye skapninger, «gjenfødte, ikke av forgjengelig,
men uforgjengelig sæd, ved Guds ord» (1 Pet. 1.23). «Hver
den som tror at Jesus er Kristus, han er født av Gud« (1
Johs. 5, 1). Hver den
som virkelig tror, sies å være født av Gud. Da enhver
sann troende er et omvendt menneske, så følger herav at resultatet av
den frelsende tro er likegjeldende med gjenfødelsens verk. - Omvendelse
består i det, at en synder i virkeligheten hjertelig og oppriktig slutter
seg til og underkaster seg Guds åpenbarte vilje om den frelse, han har
gitt, nemlig den Herre Jesus Kristus.
Virkeliggjørelsen av den nye fødsel skjer ved troen på Kristus
Jesus. Du må feste ditt blikk på det frelsende kors, hvis du vil få
din skyld borttatt. Dine øyne må være rettet mot den oppstandne frelser
ved Guds høyre hånd. I
Jesus Kristus er du død fra det gamle menneske og blitt en ny skapning,
rettferdiggjort og levende. Dette er å være født på ny og ha
et «liv skjult med Kristus i Gud« (Se Rom. 6, og Ef. 2). Dette er den
sannhet som Jesus fremsetter i sin samtale med Nikodemus.
Hele ånden i det evangelium hvori den forekommer er en kopi av
Jesu tanke angående dette punkt. Det heter i slutningen derav: «Men
disse er skrevne, for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds
sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn« (Joh.
Dersom du ennå føler at du ikke
har noen erfaring om hva det er å være «født på ny«, så
bring ditt sinn under en øyeblikkelig og full innflytelse av fylden
av denne samtale. Lukk
ikke boken for å sukke over din ulykkelige tilstand som nå er åpenbart
for deg, ved de vekkende sannheter som inneholdes i 3dje til 9de vers.
Les videre inntil du klart ser den nådefulle, frie og rettferdige måte
hvorpå du kan bli fridd fra død og elendighet slik som det er fremlagt
av den Herre Jesus (fra det I4de til I7de vers).
Han taler der om sitt eget fullgyldige offer og sin Faders usigelige
kjærlighet og nåde mot fortapte syndere.
Han skildrer sin lengsel etter å frelse dem og gi hver den et
evig
Kristus
vår frelser er alene. Kristus den klippe på hvilken vi står; Enhver annen grunnvoll enn denne ene vil synke som sand, mot storm ei bestå; Kristus oppreist fra død og fra grav er nå alene synderens trøst. Ti fra Guds hellige domstols krav, blott dette ene meg har forløst. Alt er oss i Kristus
nå skjenket Om vi vil fullkommen
glede nå vinne,
|