Frelse ved Jesu blod - Guds gave

 

Kjære leser!  Da jeg finner det av stor viktighet at emnet - frelse ved Jesu blodsutgytelse alene - må bli betraktet fra forskjellige sider, vil jeg nå fremholde det som en nådens gave. «For av nåde er dere frelst.» (Ef. 2. 8).  »Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus vår Herre» (Rom. 6. 23). «For så har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Johs. 3. 16). «Gud», sier en av de engelske reformatorer, «som er så ufattelig og opphøyet, gir på en måte som overgår all forstand, for det som han gir, gir han ikke som etter fortjeneste, men av sin store kjærlighet.  Den måte å gi på, som har sitt utspring av kjærlighet gjør gaven enda mer kostelig og dyrebar.  Alle Kristi ord viser tydelig at Gud elsker oss; og likesom Gud, giveren er uendelig stor, så er også den gave som han gir, nemlig sin enbårne sønn. La oss huske at det sies ikke at Gud hatet verden, men at han elsket verden så at han gav sin Sønn.  Gud er barmhjertig imot oss og elsker oss, og av sin store kjærlighet gav han sin Sønn til oss, for at vi ikke skulle fortapes, men ha evig liv. Like som Gud gir av barmhjertighet og kjærlighet, så må vi motta ved å tro - og ikke annerledes.
Troen alene - det er å stole på Guds barmhjertighet og nåde - er selve hånden med hvilken vi mottar hans gave. Denne gave er gitt oss for å frelse oss fra synden og døden.  Den er gitt til verden, og verden betyr menneskeslekten. Hvorfor skulle du ikke regne deg selv med under dette navn og se, at Kristus med tydelige ord sier, at Gud ikke gav sin Sønn bare for Maria, Peter og Paulus, men også for verden, så at alle som hører til menneskene skulle motta ham. 
Dersom du eller jeg skulle motta ham som om han ikke tilhørte oss, så ville det følgelig bety at vi ikke holdt Kristi ord for sant, når han sier at han er hengitt for verden. Derfor ser vi også, at det motsatte må være sannheten. Gaven tilhører likeså vel deg som Peter eller Paulus, da jo du likeså vel som de er et menneske og en del av verden. Hvordan jeg enn er, så kan ikke Gud være troløs og svike sitt løfte. Jeg er en del av verden og, hvis jeg nå ikke mottar denne gave som min, så gjør jeg Gud til en løgner.  Her kunne du kanskje si:  «Hvorfor tilbyr han mig den ikke særskilt?  Da ville jeg visselig tro at den tilhørte mig». Det har sin store hensikt at Gud her tilbyr i alminnelighet; visselig i den hensikt at ingen skal tro at han er utelukket fra innbydelsen. Den som utelukker seg, må selv bære ansvaret.  «Jeg dømmer dem ikke», sa han, «men av deres egne ord skulle de dømmes». 
Vi er således frelst alene av Guds barmhjertighet.  Vi mottar denne nåde alene ved troen, uten dyder, uten fortjeneste og uten gjerninger.  For alt som utfordres for å få et evig liv og syndenes forlatelse er alt sammen fullkomment innbefattet i Guds kjærlighet og barmhjertighet i Kristus».

«Jeg må si», skriver dr. Chalmers i et brev til en venn, «at jeg aldri har hatt et så fast og fyllestgjørende blikk på frelsens evangelium, som da jeg ble ledet til å betrakte det helt enkelt som en gave på den ene side og simpelthen som en mottagelse på den annen. Det sier nettopp til hver av oss: «Det er tilgivelse gjennom Guds Sønns blod! ta den». Alle som tror på virkeligheten av tilbudet mottar gaven.

Den er ikke i noen henseende en belønning for vår fortjeneste - den er en Guds gave gjennom Jesus Kristus vår Herre. Den er ikke gitt, fordi du er verdig til å motta den, men fordi den er en gave som er verdig vår nådige og kjærlighetsfulle Fader.

Vi er tilbøyelige til å stusse ved storheten av denne ufortjente gave, og kan ikke feste tillit til den, før vi har frembrakt noe av vårt eget. Dette leder til to villfarende følger. Det vedlikeholder den innbilning hos en slags kristne, at det alltid er noe hos dem og i dem, som gir dem rett til frelse. Det stadfester håpløsheten hos et annet slags, som ser inn i sitt hjerte og liv og ser at de ikke engang kan frembringe en skygge av mulighet til å oppnå Guds velbehag. Begges villfarelse ligger i det, at de ser på seg selv, mens de skulle se på frelseren. «Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender» (Jes. 45. 22)

«Således skal menneskesønnen opphøyes, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv» (Joh. 3.14, 15). Det blir nå for deg helt enkelt å motta den tilbudte gave!  Du er innstendig oppfordret til å gjøre det, ja du er befalt å gjøre det. Det er sant at du er uverdig, og uten hellighet skal ingen se Herren; men frykt ikke, bare tro! Du kan ikke gi deg selv hellighet, men Kristus har påtatt seg å skaffe deg den. Det er en av de uendelige velsignelser som han utdeler, og som han har lovet alle, som tror på ham.

«Hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham» (Rom. 8.32). «Jeg vil bo i blant dem og ferdes i blant dem» ( 2. Kor. 6. 16). «Idet han ved troen renset deres hjerter» (Ap. gj. 15. 9). «Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte» (Hebr. 8. 10).

Alt dette er følgen av å tro på Jesus, og ikke en fortjeneste ved hvilken du blir berettiget til å tro på ham. Få dette punkt klart fra begynnelsen og lær å forstå, at ditt første skritt er, enfoldig og tillitsfullt å motta en gave, som tilbys deg på den mest frie, edelmodige og ubetingede måte.

Dersom jeg kom som et sendebud fra himmelens helligdom, med et innbydelsesbrev til deg, med ditt navn og adresse på, så ville du ikke tvile om din rett til å motta den. Nå vel, se her er Bibelen, innbydelsen til deg om å komme til Kristus.  Den bærer vel ikke ditt navn og adresse, men den sier: «Hvilken som helst», - der er du med. Den sier «alle» - der er du med. Den sier: «dersom noen» - der er du med. Hva kan være vissere og friere enn dette?

«Vi roser oss«, sier en annen «av ethvert forsmedelsesnavn (så som Kristi ærefulle forsmedelse) som faller på oss, fordi vi påstår, at Guds nåde er ubegrenset, fri og bunnløs, at den utelukker all fortjeneste og alt hva dertil hører».  Den ubegrensede nåde i forløsningens plan er tydelig og bestemt betinget, men det er den edelmodigste av alle betingelser. Guds Sønn påtar seg menneskets natur (dog uten synd) og gir sitt liv som et offer.  Dette er den bestemte betingelse for all den herlighet og belønning som er lovet i Kristus og hans sæd (Jes. 53, 10, 11). I denne betingelse har vi fått fritt løfte om alle ting og ved troen mottas og bekreftes menneskets delaktighet i den av nåde (Ef. 2.8).

Denne tro er først oppkommet og virket ved, at Kristus og all hans fylde er skjenket som en fri og ubegrenset gave. Gaven er aldeles uten betingelser. Bare at den blir mottatt.  I selve handlingen å motta, beviser mottageren på det tydeligste at han fornekter all egen fortjeneste, og at han bare har synd og elendighet i seg selv.

Vi  forkynner at nåden selges for intet (Jes. 55.1-3). Dette er Åndens siste tilbud (Åp. 22.19). Dersom det er tale om penger eller betaling, så er det uten penger og uten betaling. I sannhet - betingelsene ved evangeliets salg er Guds frie gave og vår frie mottagelse. Det er ganske naturlig for oss, vi som er født som verdens barn, og oppdratt under «religionens» og sivilisasjonens hemmende innflytelse å tenke, at vi bare kan bli frelst ved å inngå på visse regler og oppfylle visse betingelser. Det er vanskelig å legge alt vårt strev tilside, og som fortapte syndere bli frelst av en kjærlighetsfull frelser, som frelser fra skyld, fordervelse og død «uten penger og uten betaling» (Jes. 55. 1).

En utmerket forfatter har sagt. «Evangeliet er blitt meget fordunklet ved lovbud, betingelser og innskrenkninger. Dersom jeg lærte at du på betingelse av å gjøre så eller så - om du tror, angrer, sørger, ber, er lydig, med mere, - så skal du få Guds nåde, - så tør jeg ikke for mitt liv si at dette er evangeliet. Det evangelium, som jeg ønsker å forkynne er dette:  Vil du ha Kristus, som den, som kan virke tro, anger, kjærlighet og alt godt i deg og stå som din forsvarer ved Faderens høyre hånd? Her er ikke rom for deg å innvende at du ikke er verdig, fordi du er en sådan forherdet, kold, blind og vankunnig synder. Spørsmålet er ikke:

Vil   du bortskaffe alle disse onde ting fra deg og så motta Kristus?  Men: Vil du ha Kristus som borttar alt dette fra deg? Det er bare fordi du er plaget av alle disse sykdommer, at jeg ber deg gå til legen, for at han må helbrede deg.  Er du urettferdig?  Jeg tilbyr deg ham som rettferdighet. Er du vanhellig? Jeg tilbyr deg ham som helliggjørelse. Er du elendig og fortapt? Jeg tilbyr deg ham, gitt av Gud til din fullkomne forløsning. Er du hårdhjertet? jeg tilbyr deg ham som har lovet: «Jeg vil bortta stenhjertet». (Esek. 36.26). Er du villig til, at han sønderbryter ditt hårde hjerte? Kom da og gi ditt hårde hjerte i hans hender.