Jesu blod, evangeliets kjerne

 

Det er vår fulle overbevisning, at vår tid trenger ikke så meget «vekkelses»-prekener eller bønnemøter, som levende sannhet. Selve kjernen i denne sannhet er «Guds evangelium, om hans Sønn» (Rom. 1,1, 3). Vår tid trenger Den Hellige Ånds vitnesbyrd, (utvortes ved ordets preken og innvortes ved Åndens virkning på hjertet) om tilstrekkeligheten og ufeilbarheten av «Kristi dyrehare blod» (1 Pet. 1, 19).  Evangeliet om Kristi herlighet er det som særlig trenges til velsignelse for sjeler. Et fullt, klart og kraftig vitnesbyrd om de store hovedlærdommer  i  «Guds  nådes  evangelium» (Ap.gj. 20. 24), hans død, oppstandelse og kjærlighet ved Guds høyre hånd (1 Pet. 3. 18-21) (1 Kor. 15).  En sann vekkelse oppnåes ikke ved å preke om vekkelse, men ved en stadig fremsettelse av den viktige sannhet, som Den Hellige Ånd bruker for å frembringe den. «Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud» (1 Pet. 3. 18). Den predikant som med største vekt kan fremholde disse tre sannheter:
«At Kristus døde for våre synder etter skriftene - at han ble begravet - og at han oppstod på den tredje dag etter skriftene» (1 Kor. 15.3-5), han vil vise seg med mest hell å gi støtet til en hellig, dyp, åndelig vekkelse .Jeg er overbevist om at grunnen til at mange lærere uttømmer sin kraft og sine evner ved å hjelpe folk til omvendelse, er at de begynner å lage prekener om underordnede ting.  Andre derimot lykkes det å vinne sjeler, fordi de har den korsfestede, gjenoppstandne og herliggjorte Kristus som deres emne. - Å, at alle Kristi tjenere i noen måneder av året, ville bruke følgende tekster for deres prekener: Mat. 11.28; Johs. 3.16; Rom. 1.16; 1 Kor. 2.2; 1 Tim. 1.12-17 og 1 Johs. 1.7. Om Kristi tjenere ville anvende det lys de fikk ved gjennomlesningen og dertil legge deres åndelige innsikt og erfaring i deres forklaring og bekreftelse. Ville de tale over dem i Den Hellige Ånd, med brennende tro, så tror vi at ved Den Hellige Ånds nåde kunne det bli en alminnelig oppvekkelse.  Tilhørerne ville på stedet bli omvendte og frelste og tusener av sjeler ville bli ført til Herren.

Det er også av stor viktighet å fremstille «evangeliets sannhet», slik som Den Hellige Ånd selv har fremstilt den for oss i «Kristi ord» (Kol. 3. 16). Det er sagt med rette, at forandring av Guds sannhets ord er fullt så farlig og meget mer snedig enn en likefrem fornektelse av sannheten. Å forandre ordenen i Guds ord er i virkeligheten å fornekte sannheten. Vi må ikke bare fremstille Kristi og Den Hellige Ånds verk i deres helhet, men også i deres fullstendig skriftmessige orden. Vi tror den livgivende sannhet at «Jesu hans Sønns blod renser oss fra all synd» (1 Johs. 1.7). Jesus er den sol, det midtpunkt som utgyter en strøm av lys over hele den guddommelige åpenbarelse.  Forsoningen gjennom Jesu blods utgytelse er kristendommens grunnvoll.  Jesu blod er den eneste grunn for en synders fred med Gud. «I Kristus Jesus er dere som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod, for han er vår fred» (Ef. 2. 13, 14). «I hvem vi har forløsningen ved hans blod, nemlig syndenes forlatelse» (Ef. I. 7).  «Idet de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus, hvem Gud stillet til skue i hans bod, som en nådestol ved troen«. (Rom. 2),. 24, 25).  «Da vi nå altså er rettferdiggjorte av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet» (Rom. 5. 1, 2).

Det allerførste en oppvakt synder har å gjøre er å tro på den Herre Jesus Kristus og bli frelst.  Vi må aldri lede en bekymret synder til å se opp til Den Hellige Ånd som sin frelser; men til Kristus alene. Anger eller bot er egentlig talt, den dom i Ånden, som den nye natur, feller over den gamle natur, i Guds lys. Den nye fødsel er meddelelsen av en ny natur, som gir et nytt sinn for Gud.  Omvendelse er forandring fra det gamle liv til et nytt liv for Gud. Barnerett er et nytt slektskap med Gud, en stilling for et Guds barn. Helliggjørelse er å være avsondret eller satt tilside ved Kristi blod for Gud; praktisk hellighet - en vandel som Kristus også vandret.  Herliggjørelse er en forandring av oppholdssted eller en ny tilstand hos Gud.  Rettferdiggjørelse er sjelens renselse for Guds rettferdige domstol og bringer oss i en ny stilling for Gud. Den må fremfor alt fremholdes for den bekymrede sjel, for å være «rettferdiggjort uforskyldt av Guds nåde ved den forløsning som er i Kristus Jesus», er grunnvollen og årsaken til alt det øvrige. Den er den «dyrehare sæd», fra hvilken det spirer, blomstrer og bærer frukt. Det er den første og største plikt for dem som kommer i berørelse med oppvakte sjeler, å fremstille denne store sannhet riktig klart for dem, og holde dem i stadig berøring med den velsignede evangeliets sannhet, at «et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger men ved tro på Kristus Jesus» (Gal. 2. 16). Av alt dette vil du se kjære leser, at jeg ikke her fremstiller saken fra et teologisk standpunkt; men jeg søker helt enkelt å vise det praktisk nødvendige for en bekymret søkende sjel.  Skulle jeg teoretisk fremstille min oppfattelse, så ville jeg si at den gjør Gud til alt og synderen til intet.  «Av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet» (Rom. 11, 36).  Men jeg betrakter ikke nå synderen som stående for herlighetens trone, men for nådens trone, og jeg ville gjerne gi en sann, virkelig forklaring på et høyst viktig spørsmål angående frelse. Jeg ville forsøke å forklare for oppvakte, søkende sjeler den guddommelige sannhets beskaffenhet og orden, som er bestemt og skikket til å bringe dem øyeblikkelig fred. Idet jeg håper å oppnå denne store og viktige hensikt, fremstiller jeg «Jesus alene, for han er vår fred«, Gud, som har gjort fred ved hans korses blod (Kol. 1, 20), «kom og forkynte fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved» (Ef. 2. 17). Det første virkelige skritt for i sannhet å kunne erfare og anerkjenne Guds uinnskrenkete herredømme, er å få fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus. Alene derved kan du underkaste deg Guds rettferdighet. Du kan ha en rett trosbekjennelse med et stolt, ubrutt hjerte og nettopp derfor være ennå mer fordømt. Om du ønsker å lære å kjenne Gud i hans vesen og egenskapers fulle herlighet, så må du ta den åpenbaring om denne herlighet, som den er åpenbart og legemliggjort i Jesu Kristi person. Du kan bare kjenne Guds majestetiske herlighet gjennom å lære å kjenne hans nåde som frelser. «Han som ble åpenbart i kjød» (1 Tim. 3. 16). «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin Fader - full av nåde og sannhet.» (Johs. 1, 14). «Ingen kjenner Faderen uten Sønnen og den, hvem Sønnen vil åpenbare det» (Mt. 11, 27).