Syndenes forlatelse ved Jesu blod

Kjærlighetens Gud sier deg i sitt ord, som er en fremstilling av hans uendelige barmhjertighet mot stakkars syndere, at du kan bli frelst. Hans eget ord forsikrer deg at du kan bli frelst fra synd, skyld og fordømmelse. Dette ord sier også, at din frelse ikke beror på noe du skal gjøre, men på hva han allerede har gjort. Et glad budskap fra Gud er nådd til vår jord, og ved å tro dette, blir du frelst.  Dette er det glade budskap:  «Men Gud viser sin kjærlighet til oss derved, at Kristus døde for oss,  mens vi ennå var syndere». (Rom. 5.8). «For så har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3. 16).  For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom. 5. 6).  "Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud". (2 Kor. 5. 21).  Ved helt enkelt å tro dette glade budskap om hva Gud ved Kristus har gjort for syndere, har han «benådet oss i den elskede». (Ef. 1. 6).  Det vil bli oss en personlig, bevisst årsak til fryd og glede at i ham «har vi forløsningen ved hans blod, nemlig syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom» (Ef. 1.7). »Så være det eder da vitterlig, brødre, at ved ham forkynnes eder syndenes forlatelse, og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror» (Ap. gj. 3. 38, 39).

Jeg ønsker at du må få det klart for ditt hjerte, at »syndenes forlatelse» (Ap. gj. 13.38) ligger ved selve terskelen til en kristens liv.  Dette er en velsignelse som du behøver, og som du kan få nettopp nå. Du må ha forlatelse -- eller gå evig fortapt.  Du må ha den nå, for foruten den har du ingen fred.  Det er visselig en frydefull tanke, at du nå kan få alle dine synder utslettet med engang og for alltid.  Gud forlater for intet og på engang. Han foreskriver ingen forberedelse som betingelse for tilgivelse.  En, som kjente til velsignelsen av å nyte sin forlatelse vitner herom: »Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1 Johs. 1. 9).  Dette vitnesbyrd ble gitt på grunn av hva han hadde forsikret i samme brev, at »Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd». (1 Joh. 1.7). Han sier ikke: «Etter at du har hatt en dyp anger, og har tilbrakt dager og uker i bønn, og etter at du mer grundig er blitt undervist i guddommelige sannheter, og har tilbrakt mange år i sorg og strid, da kan du håpe å få forlatelse.  Nei, når du vet at Kristus døde for å bortta synden ved sitt eget offer, og du tar din plass som en synder, mottar Jesus Kristus som din frelser og tror på Kristi alt tilstrekkende fortjeneste, da er du tilgitt i samme øyeblikk og nyter fullkommen fred med Gud, og «tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige». (Rom. 4. 5)

Fred med Gud ved tilgivelse av dine synder og rettferdiggjørelse ved troen får du øyeblikkelig.  Du vil forstå at du ikke behøver å be, arbeide eller vente for å få dette, men simpelthen tro hva Gud sier om Kristus "idet han gjorde fred ved hans korses blod" (Kol. 1, 20).  «Idet de blir rettferdiggjorte uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus» (Rom. 3.24). Du kan være fullkommen sikker på at dine synder er tilgitt på en rettferdig måte, da de er borttatt ved «Kristi dyre blod»  (1 Pet. I. 19).

«Så han kunne være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus» (Rom 3.26). Fred med Gud vil da absolutt frembryte i din sjel, lik den sprudlende åre i en kilde.

Med hensyn til dine synders tilgivelse er det ingen tid å spille; for Den Hellige Ånd sier: «I dag» (Hebr. 3.7). Dersom du ikke vil lytte til dette, og dør i dine synder, vil du absolutt gå evig fortapt, tross all din syndserkjennelse og uro for din sjel.  Jesus selv forsikrer oss at «den som ikke tror, skal bli fordømt» (Mark. 16, 16). Dessuten kan du ikke gjøre noe som kan tilfredsstille deg selv eller være velbehagelig for Gud, før du har trodd på hans Sønn og fått dine synder tilgitt.  Da syndenes forlatelse er det første du føler behov av så er det også det første som kjærlighetens Gud gir deg.  Gud er ennå «i Kristus og forliker syndere med sig selv, idet han ikke tilregner dem deres overtredelse» (2. Kor. 5. 19, engelsk overs.).  Dessuten vil hele ditt liv som en kristen være avhengig av din rette eller urette bibelkunnskap.  Den bibelkunnskap du får fra begynnelsen om «all nådes Gud» (1 Pet. 5. 10) og den tillit eller tvilrådighet hvormed du omfatter hans tilgivende barmhjertighet, vil ha stor innvirkning på ditt liv som kristen.  Likesom et menneskes stilling i verden i høy grad beror på beskaffenheten av hans oppdragelse og første undervisning, så er også Kristi sanne troendes stilling, ikke alene for denne verden, men også for den tilkommende avhengig av hvordan de er grunnfestet i evangeliets grunnsannheter om Guds nåde. 
Nåden forkynner en nærværende frelse, tilgivelse og øyeblikkelig fred «for hver den som tror» (Rom. 1. 16).  Din stilling og ditt håp for evigheten må avgjøres nå.  Det er derfor av største viktighet at du får et grundig kjennskap til Guds nåde, slik som den er åpenbart for deg, en synder, i hans Sønns, Jesu Kristi person og verk.  Betydningen av ditt arbeide i Herrens tjeneste og ditt hell med å vinne sjeler, beror på den klarhet du fra begynnelsen av ditt kristenliv oppfatter frelsen i Jesu blod. Hvorledes kan du av hjertet arbeide på å bringe andre til å kjenne kraften av Kristi kjærlighet, hvis du ikke selv er forvisset om at han har elsket deg personlig og borttatt din synd? Det nyttigste liv vil altså være det som er forvisset om, at den korsfestede og gjenoppstandne Jesus er den eneste grunn for antagelse hos Gud. «For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår herre Jesus Kristus, han som døde for oss, for at vi, enten vi er våkne eller sover, skal leve sammen med ham». (1 Tess. 5.9, 10). De som arbeider mest for Gud og sine medmenneskers frelse er slik som en Kristi tjener som kjente sig tilgitt av Gud og frelst for evig. Hans levnetsbeskrivelse sier «at han vandret stille i nesten uavbrutt samfunn med Faderen og Sønnen». Han selv beskriver sin egen omvendelse i følgende vers.

Da nåden mig vekket ved himmelske lys.
Mig loven gav angest. og døden gav gys.
Ei tilflukt, ei frelse jeg fant i mig selv.
Jehovah Tsidkenu *) kun er frelsens elv.

All skrekk da forsvant for hint søte navns lyd.
Min sjeleangst var borte, så kom jeg med fryd.
Å drikke av kilden så fri og så rik.
Jehovah Tsidkenu er alting for mig.

* Herren vår rettferdighet