Den hellige frykt

Ransak og søk daglig i Skriften som i en gullgruve. Der ligger Kristi hjerte. Pass på dine skjødesynder, se dem i deres styggedom, slik at de ikke skal få lov til å folde seg ut i gjerning! La deg alltid finnes med et ydmykt, fattig, sønderknust hjerte, som kjenner hvert åndelig feilsteg og er våken for Åndens tukt og trøst! La ingen skyld tynge din samvittighet, men bruk straks Kristi blod som renser fra all synd. Gud tukter deg for din synd og skyld, for å få deg til å se på kobberslangen, Kristus.

Mål Kristi kjærlighet ikke etter det du finner hos deg, men etter Hans løfte. Takk Gud for at Han river alle falske støtter bort, og for hvert middel Han bruker for å holde din sjel våken så du søker Kristus. Sykdom og anfektelse er bedre enn trygghet og lettsinn.

Av et lunkent og likeglad sinn blir det til slutt en frekk ånd, Som kan synde og be på én gang. Lunkenhet er en gift og en pest for kristenlivet. Dersom denne giftige rot ikke blir rykket opp av hjertet gjennom stadig og sannferdig omgang med Kristus og ved alltid å se på Ham, blir den sterkere og sterkere og mer og mer dødelig.

Vær likeså redd for å trøste deg til dine gode gjerninger som for å finne trøst og glede i synden! All trøst som ikke kommer fra Kristus, er dødelig, hvor den så kommer fra.

Bruk tid til bønn, ellers kan du aldri bevare livet i Gud! Slik du er i bønnen i ditt lønnkammer, slik er du også i all annen gudstjeneste.

Tal ikke om dine gjerninger med store ord, men i et ydmykt sinn og med blikket festet på Kristus! En stor, hellig mann pleide å si at han fryktet mer for sine gode gjerninger enn for sine synder. De første fristet ham til stolthet, de siste holdt ham alltid i ydmykhet.