Det Gamle Evangelium

 

 

 




Jag etter hellighet!

Strev etter helliggjørelse av all makt, men gjør ikke av det noen Kristus, som du kunne tenke deg å bli salig ved. Gjør du det, må det igjen bli tilintetgjort. Kristi uendelige forsoningsverk og ikke ditt hellighetsstrev skal være din rettferdiggjørelse for Gud, ellers vil ilden fortære det som høy og strå, når Herren åpenbarer seg i sin velde fra sin hellige trone.

Dette er en sunn trosøvelse:

At du bygger alt på den evige Guds kjærlighets og nådes klippe, Kristus.

At du alltid lever med blikket festet på Kristi evige rettferdighet og fortjeneste, for det helliger hjertet, som ellers er og forblir kjødelig.

At du ser på Kristus slik at du kan se synden i hele dens styggedom og like fullt tro at den er tilgitt og utslettet.

At du i denne beskuelse av Kristus ber og hører Guds ord i en kjensle av hvor flekket din drakt er og likevel tror at du blir tatt imot.

Hvis ikke samvittigheten blir renset i Kristi blod, er alle gjerninger døde gjerninger (Hebr. 9, 14).

Den meget lovpriste læren om den frie viljen er lett å gjendrive både ut fra den Hellige Skrift og ut fra den sjels erfaring, som har kommet til Jesus Kristus for å ta imot hans fortjeneste og underkaste seg Hans rettferdighet. Kristus er langt herligere enn den arme natur kan forstå. Så uendelig hellig er Han at den usle natur ikke engang kan greie å se på Ham. Så uendelig god er Han at naturen aldri kan tro det. For naturen er Kristus altfor høy og herligere enn at den skulle kunne driste seg til å komme nær Ham. Det må først komme noe guddommelig i sjelen, før den kan gripe Ham.

Den Kristus som den naturlige frie vilje kan fatte, er bare en natur-Kristus som et menneske gjør seg selv, og ikke Faderens Kristus - den levende Guds Sønn som ingen kan komme til uten at Faderen drar ham (Joh. 6, 44).