Bare for syndere

Vi anser synden for overlag stor, og tenker alt Kristus også gjør det samme, og nettopp på denne måten måler vi hans uendelige kjærlighet etter vår fornufts målestokk: og Hans uendelige fortjeneste etter våre synders storhet. Dette er det største hovmod, ja en bespottelse (Slm 103, 11-12, Jes. l0, 5).

Hør hva Gud sier: «Fri ham fra å fare ned i graven. Jeg har fått løsepenger» (Job 33, 21; Hebr. 9, 12). «I Ham,» sier Gud Fader, «har jeg velbehag» (Mt. 3, 17). Gud vil ellers intet ha. Intet annet hjelper deg eller kan gi din samvittighet fred enn Kristus som har tilfredsstilt Faderen. Gud gjør alt for Kristi skyld.

Din fortjente lønn er helvete, Guds vrede og forkastelse. Kristi fortjeneste er liv, forlatelse og barnekår. Han vil ikke bare stille deg det første for øynene, uten også skjenke deg det siste. Å tilgi er Kristi egen ære og største lykke (Jr. 32, 10 -11). Tenk over at så lenge Kristus vandret på jorden, hadde Han mer omgang med tollere og syndere enn med skriftlærde og fariseere, som var avgjorte fiender av Ham. De holdt seg jo for rettferdige.

Det er ikke slik som du innbiller deg, at Kristus i herligheten gjør Ham likegyldig for oss stakkars syndere. Nei, Han har det samme hjerte i himmelen som før på jorden. Han er Gud og forandrer seg ikke. Han er og forblir Guds lam som bærer verdens synd (Joh. 1, 29). Han har selv gått gjennom alle de fristelser og vansker, den forlatthet og forkastelse (Matt. 26, 38) som du har fått kjenne. Han har, drukket det bitreste av kalken og latt det søte bli igjen til deg. Fordømmelsen er tatt bort. Kristus har på én gang drukket Guds vrede og latt salighetens beger bli igjen til deg. Du sier: Jeg kan ikke tro og har ikke rett anger og sorg over mine synder. Men det skal du vite at da passer du desto bedre for Kristus. Gå til Kristus med all din ubotferdighet og vantro, og få hos Ham botferdighet og tro! Det tjener til Hans ære. Si til Kristus: Herre, jeg bringer verken rettferdighet eller gaver for å bli mottatt og rettferdiggjort ved det. Jeg kommer og vil ha din rettferdighet. Den må jeg ha om jeg skal bli hjulpet.

I oss selv har vi et slikt sinn at vi alltid gjerne vil føre noe godt med oss til Kristus. Men slik skal det ikke være. Ens naturgaver gjelder ikke så mye som en øre i himmelen. Nåde og gjerninger passer ikke sammen (Tit. 3, 5; Rom. 11, 6).

Dette er hardt for naturen, som ikke kan tenke at den skal bli ribbet for alt og ikke få beholde en eneste smule av godt og rettferdighet å sole seg i. Egen rettferdighet og egen hjelp er hjertebarn som den holder så mye av at den før vil dø enn miste dem. Naturen har ingen lengsel etter Kristus. Kristus behager ikke det naturlige menneske.

La bare naturen lage sitt evangelium! Det ble sikkert stikk imot det Kristus har brakt oss. Det ville bare bli for de rettferdige, ustraffelige og hellige. Men Kristi evangelium er for deg. Det er for fattige, gudløse, urettferdige, for syndere.

Naturen kan ikke forlike seg med den tanken at evangeliet bare er for syndere. Heller ville den styrte seg i fortvilelsen enn gå til Kristus på slike vilkår.

Så snart naturen gjennom syndeskylden og straffen blir satt i klemme, vil den nok lete opp sitt gamle rettferdsbo og fromhetsly. Men den allmektige Gud ødelegger disse faste festningsverker.

Ingen annen enn den egenrettferdige er utelukket fra evangeliet. Kristus ser før til den styggeste synder som botferdig erkjenner sin synd, enn til en slik. For Han kan ikke bli gjort til rettferdighet for den som ikke er en synder.

I flokk er det lett å si: Jeg er en synder. Men i sannhet å be med tolleren: Gud, vær meg synder nådig! - det er den vanskeligste bønn i verden. Det er lett sagt: Jeg tror på Kristus. Men å se på Kristus som den som er full av nåde og sannhet, og av hvis fylde vi har fått nåde over nåde, det er noe helt annet. Å bekjenne Kristus er en lett sak. Men med Peter av hjertet å bekjenne Ham som den levende Guds Sønn, den eneste mellommann, det er mer enn kjøtt og blod greier. Det finnes mange nok som kaller Kristus for Frelser, men få er de som kjenner at Han er det.

Å se nåden og frelsen i Kristus er det største en kan se på denne jord. Ingen kan se frelsen uten at den blir hans eiendom.

Jeg skammer meg når jeg tenker på at jeg til tross for munnens bekjennelse så lite har kjent Kristi blods kraft, skjønt det er hjertebladet i evangeliet. Nest etter helvete kan intet synes forferdeligere enn en laget kristendom uten Kristus.