Min egen rettferdighet og Kristi rettferdighet

Grunnen til prøvelser og Satans angrep og seire over oss så vel som til vår klage over dette ligger i den egenrettferdighet Som henger fast ved oss og i den forvente tilfredshet vi har med oss selv. Når disse tankene tar til å røre seg i deg, må Gud la Satan anfalle deg, liksom Laban tok Jakob for husgudenes skyld (1 Mos. 31, 26. 35). Slike hemmelige avguder må bli tatt fra deg, hvor mye du enn stritter imot. Ellers hindrer de Kristus i å komme inn til deg. Og førenn Kristus kommer inn, viker fordømmelsen ikke bort. Hvor fordømmelsen ennå er, der, er hjertet hardt. Er det ennå myr fordømmelse mot deg i ditt hjerte, beviser det at det finnes lite eller slett intet av Kristus i det.

Når din syndeskyld begynner å uroe din samvittighet, så akt deg for å ville stille den på annen måte enn gjennom Kristi blod. Ellers blir du bare mer forherdet ved det. Anta bare Kristus Som din fred (Ef. 2, 14; Fil. 4, 7) og ikke dine gode gjerninger, dine tårer osv. Kristus må være din rettferdighet, og ikke de nådegaver du har fått. Du kan like så lett gjøre Kristus og Hans forsoning til intet ved å gjøre godt som ved å gjøre ondt eller synde. Se på Kristus, og la Ham i din samvittighet sitte på nådestolen! Stå med hele din tyngde på Kristi rettferdighet, og se til at du ikke har den ene foten på din egen og den andre på Kristi rettferdighet! Før Kristus kommer og i din samvittighet sitter på nådetronen, er det i din samvittighet intet annet enn bare syndeskyld, skrekk, skjult tvil og mismot. Sjelen svever da mellom håp og frykt.

Den som er redd for med åpne øyne å se synden i dens aller verste styggedom og riktig betrakte den helvetes avgrunn som finnes i hans eget hjerte, han har ingen tillit til Kristi fortjeneste. Men hvor stor synder du enn er og virkelig finner deg å være - og det blir du når din store syndsfordervelse og dens helvetsdyp rettelig åpner seg for deg skal du få erfare at Han er Jesus Kristus den rettferdige.

Ha tillit til Kristus, og la Ham få være din forsvarer og talsmann!

Se altså under all tvil, samvittighetsnag og kval med tro og bønn stadig og ufortrødent på Kristus, og innlat deg ikke i ordstrid med Satan, for da har han oppnådd det han ville. Vis ham bare til Kristus! Han skal nok gi ham det rette svar! Hans gjerning er å være forsvarer (1 Joh. 2, 1) og stå som borgsmann overfor loven (Hebr. 7, 22). Likeså er det Hans embete som vår midler å ta på seg å føre vår sak innfor den strengeste rettferdighet (Gal. 3, 20; 1 Tim. 2, 5). Til dette embete er Han edsvoren (Hebr. 7, 20-21). Overdra derfor den saken til Kristus! Men vil du selv bidra det aller ringeste til å lege og forsone dine synder, da nekter du den rettferdige Kristus, som er gjort til synd for deg (2 Kor. 5, 21).

Satan kan nok nytte Den hellige skrift og forvrenge den; men han har intet å svare Skriften med. Den er Kristi ord som Han har stoppet munnen på Satan med (Mt. 4, 10).

I hele Bibelen finnes ikke et eneste virkelig hardt ord mot en fattig synder som har mistet all sin egen rettferdighet. Nåden og evangeliet er for synderen og for ingen annen.