Natur og nåde

Naturen - det vil si menneskets egen kraft og evne er ikke i stand til å lage til noen salve som duger til å lege sjelen med. Alt du forsøker deg med plikter og gjerninger, duger ikke. Bare gjennom Kristus blir du legt. Den lutfattige fordervede naturen kan med alle sine krefter, om de var aldri så gode, ikke veve i hop et klede som er fint og rent nok til å dekke en naken sjel. Til dette duger intet annet enn Kristi fullgyldige rettferdighet.

Alt det naturen har spunnet i hop, må først rekkes opp før en kan bli ikledd Kristi rettferd. Alt liva en har hengt på seg fra naturens vev, det kommer Satan over, river i stykker hver eneste tråd og lapp -- og sjelen blir stilt naken og bar innfor Herrens vrede over synden.

Naturen kan med alle sine krefter ikke skaffe til veie så mye som eneste dråpe som den kan døde synder med.

Du sier: Jeg er en kristen. Ja, du hører Guds ord, du ber, du tar imot nattverden, og likevel er du et elendig menneske. Vær våken over din tilstand! Har du aldri til denne dag sett forskjellen på Kristus og alt det som finnes i verden av edelt og fromt? Alt dette faller i støvet for Hans kjærlighets og nådes majestet (Jes. 2, 17. 19).

Har du virkelig sett Kristus, så har du i Ham ikke sett annet enn bare nåde og rettferdighet som overgår all synd og elendighet. Har du sett Kristus slik, kan du også trampe på alle menneskers og englers rettferdighet om den tanken skulle falle deg inn at deres rettferdighet formådde så mye at du ved den kunne bli antatt hos Gud.

Har du fått se Kristus, vil du ikke være uten Ham, om så hele verden ble bydd deg (1 Kor. 2, 2).

Har du sett Kristus, så har du sett Ham som en fast klippe som er høyere enn all egen rettferdighet, Satan og synden (Salme 61, 3). Og denne klippen følger deg (1 Kor. 10, 4), og av den flyter uopphørlig nådens honning til deg (Salme 81, 17).