Trøsten i Kristus

Å se på den naturlige solen svekker øyet. Men jo mer du ser på Kristus, rettferdighetens sol, jo sterkere og klarere blir ditt trosøye. Se bare på Kristus, så får du Ham kjær og får leve av Ham. Tenk stadig på Ham! La alltid ditt blikk være festet på Kristi blod, ellers får enhver fristelsens kastevind deg til å vakle.

Vil du se hvor syndig synden er, vil du avsky den og sørge over den, stå, da ikke og stirr på din synd alene, men se først på Kristus i Hans lidelse og i Hans forsoningsverk. Stunder du etter å få vite hvor langt du har nådd i erfaring av nåden og i hellighet, se da ikke på dette, men se framfor alt på Kristi rettferdighet. Når du ser Sønnen, får alt sin rette plass i ditt liv. Din erfaring av nåden kommer da også i annen rekke.

Dit du ved din trosøvelse først ser, der venter du å finne visshet, og denne visshet gjør du til grunn for ditt håp. Gå til Kristus fordi du ser din synd og usseldom, og ikke fordi du synes å eie nådeserfaringer og hellighet. Bry deg overhodet ikke om dine erfaringer av nåden og din helliggjørelse, de bare skjuler Kristus - før du først har sett Ham selv. Den som ser Kristus i sine erfaringer av nåden, ligner et menneske som ser solen røre seg på vannflaten alt etter som vannet rører seg. Se på Kristus ene og alene slik som Han lyser på Faderens kjærlighets og nådes himmel. Da ser du Ham i Hans egen uutsigelige herlighet. Ditt hovmod og din vantro prøver å få deg først til å se på noe i deg selv, men troen spør bare etter Kristus. Hans uutsigelige herlighet oppsluker både din helliggjørelse og din synd. For Gud har gjort Ham til begge deler for oss, og vi må holde Ham for begge deler (1 Kor. 1, 30; 2 Kor. 5, 21). Den som, til trøst for seg selv, ser på sin egen helliggjørelse, stiller opp en meget stor avgud, som bare kommer til å øke hans tvil og frykt. Ta bare ditt blikk fra Kristus, og du vil straks, som Peter, synke ned i tvil.

En kristen er aldri uten trøst når han bare ikke viker av fra evangeliets ordning og vei ved å se på seg selv istedenfor å se på Kristi fullkomne rettferdighet. Gjør han det, er han som en som heller vil leve sitt liv ved skinnet av et lys, enn i det klare solskinn. Honningen som du suger av din egen rettferdighet, blir til bitter galle, og lyset du da vandrer i, blir for din sjel til mørk natt. Djevelen frister deg til å grave fram dine egne erfaringer av nåden for å finne trøst i dem. Men da kommer Faderen og viser deg Kristi nåde, som er overflødende rik og herlig og Ham til behag. Han ber deg betrakte Kristi rettferdighet. Og det Han ber deg om, det gjør Han deg også skikket til å fullføre. Dette er en salig opplevelse, en liflig hvisken i din sjel, som fordriver din vantro. Følg dens aller minste vink, bli i den under flittig bønn, la den være dyrebar for deg som en uvurderlig edelsten. Den er en forsmak på den overflod du har i vente.

Til slutt, når du har trang til å be, og ikke får det til og derfor er nedtrykt, se hvordan Jesus går i forbønn for deg! Han bruker sin innflytelse hos Faderen til beste for deg (Joh. 14, 16 og kap. 17) . Om din sjel er urolig, se, Kristus er din fred (Ef. 2, 14). Han etterlot fred til deg, da Han for opp til himmelen. Stadig på nytt ber Han deg å ikke  være urolig og bekymret for noe, slik at det hindrer din trøst og din tro (Joh. 14, 1. 27).

Nå sitter Han på sin herlighets trone etter at Han på korset i sin dypeste fornedrelse avvæpnet alt som kunne skade og plage deg (Kol. 2, l5). Han har båret all din synd, din sorg, dine bekymringer, dine fristelser, og nå har Han gått bort for å berede deg en bolig.

Du som har sett at Kristus er alt og du selv et intet, du som er død for all annen rettferdighet, du er en kristen, du er høyt elsket og har funnet nåde hos Gud og yndest i himmelen.

For all den kjærlighet Kristus har vist deg, gled Ham ved å elske Hans fattige hellige, de ringeste og svakeste i Hans menighet uten personsanseelse. De er skrevet i Hans hjerte som navnene på Israels barn på Arons brystduk (2 Mos. 28, 30). La dem slik være skrevet også i ditt hjerte!