Den faste grunn og de falske grunner

Du bekjenner deg som en kristen og bruker nådemidlene. Det gjør du vel i. Det er en herlig forrett. Men er ikke Kristi blod din salighets grunn, visner hele din kristendom, og det blir ikke noe annet av den enn et falskt skuespill på din vei til helvete.

Dersom du like fullt blir i din syndeskyld og i din egenrettferdighet, så vil disse huggormer suge all livskraft fra din kristendom. Prøv og undersøk da daglig med den største flid hva du grunner ditt herlighets håp på, om Kristus selv er din salighets grunn. Om det ikke er så, kan ikke din kristendom stå imot den storm som sikkert vil komme. Satan kaster alt over ende. Det faller, og dets fall blir stort (Matt. 7, 27).

Du hykler! Høstens herre har kasteskovlen i sin hånd, og Han skal rense sin låve. Det innerste av din kristendom skal en gang ettertrykkelig bli undersøkt; og da blir det forferdelig når alt styrter sammen over hodet på en, og en intet finner som en kan støtte seg til.

Høytflyvende bekjenner! Du får i tide gi akt på dine voksvinger, de skal visselig smelte i anfektelsens hete. Hvor er det ikke ynkelig lenge å drive storhandel og så til slutt spille bankerott, og din sjel har intet forråd og ingen grunn for evigheten.

Begavede bekjenner!

Se deg vel for at det ikke er noen mark i roten som ødelegger din fine plante, så at den dør på anfektelsens dag!

Ransak daglig din sjel, og spør deg selv: Kan en merke Kristi blod på min sjel? Eller - på hvilken rettferdighet grunner mitt frelseshåp seg? Er jeg blitt løsgjort fra all min egen rettferdighet? Å, hvor mange høyt ansette kristne har ikke med egne øyne måttet se hele sin kristendoms byggverk med alle sine gode gjerninger styrte sammen, og til slutt måttet rope ut: Alt er tapt, fortapt for evig!