Det Gamle Evangelium

 

 


 

6 dag

Som en hvem hans mor trøster, således vil jeg trøste dere. Jes. 66, 13.

Du husker, hvordan mor kunne trøste deg, da du var liten. Ingen var som hun til å trøste, når barnehjertet kjente seg forskrekket eller sårt og ulykkelig. Når du gjemte deg i mors fang og gråt ut der, så ble det så forunderlig stilt og trygt og godt. Og ennå den dag i dag når du kjenner deg tung og beklemt om hjertet, kan du gripe deg selv i å tenke: å, hvor deilig det var da jeg var barn og jeg hadde mor å gå til med alt. Å, men hør da på røsten, som sier deg: ennå får du lov å være barn, og du har en, som vil være mer enn mor for deg. «Som én, hvem hans mor trøster, således vil jeg trøste deg,» sier Herren. Ingen kan trøste som Herren, din Frelser, kan det, når du tyr inn til ham og lukker hjertet opp for ham. Syndebyrden tar han bort fra ditt betyngede og såre hjerte, bekymringene får du legge av hos ham, og selv dødsangstens bølger får han til å legge seg, den Herre, hos hvem det er «utganger fra døden.»
Så fly da til ham og gjem deg hos ham. Han gjemmer deg i sin hytte på den onde dag. Amen. (Landst. no. 407,4).

(Sogneprest Bomhoff).