5 dag

Dere skal rope til meg: Min fader! og ikke vende dere bort fra meg. Jer. 3,19.

Mangfoldige oppfordringer har vi til å påkalle Gud som far. Det er et navn, Gud elsker å kalles med. Det har kostet ham meget å kunne gi oss dette navn å påkalle: Hans enbårne Sønn måtte gis hen for å ta bort våre synder. Uten Sønnens offer kunne ikke Gud være vår far. Da hadde vi kun den strenge dommer over oss - og en fryktelig forventning om dommen. Men nå er Jesus hengitt. Han har frivillig båret syndens straff og vist den lydighet, vi ikke var i stand til. I hans navn kan vi nærme oss Gud og påkalle ham som far. Se herav, hvor maktpåliggende det er for Gud, at du skal bruke dette navn, «Dere skal rope til meg: Min fader!» sier han allerede gjennom profetens munn. - Noe av det, den frelste sjel vil undre seg mest over, når han kommer hjem til Gud, det er at han ikke i langt større utstrekning har brukt fadernavnet her på jorden. Når han der kommer nær den varmende lue fra Guds kjærlighet - mon han ikke da vil utbryte: Å nei, om jeg på jorden bare hadde visst fullt ut, hvor liflig det var å ha Gud til far! - O venn, vær ikke redd for å bruke fadernavnet! Gå trøstig til ham. Han støter ikke en synder bort og langt mindre sitt barn. Rop ham inn i øret: Du er min far! Du må hjelpe meg». Du har lov til det. Du er kalt til det. Du er døpt til det! (Landst. no405,4).

(Pastor Birger Hall).