30 dag

Om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud - evig i himlene.
2. Kor. 5, 1.

Den åndelige avslappelse, som følger med enkelte sykdommer, klager mange over. «Jeg er så sløv, så likegyldig for alt, jeg orker ikke å be!» Men hos kristne følger der dessuten med den gode frykt for å bli utro mot Herren. Det er det gledelige tegn som skiller den levende fra den døde. Vi kan ikke unngå å komme inn under alt menneskelivs lov, at hytten må nedbrytes, gresset visne, blomsten falle av eller å føle smerten ved det.
Men mens tiden tærer vekk vårt legemes krefter stykke for stykke, bygger evigheten opp en bygning av Gud, en åndens himmelbolig, som ingen smerte skal nå og ingen synd skal skjemme. Da skal det matte, sløve blikk atter tindre, for det øye som skal skue den herliggjorte frelser, kan kun være et sunt og lyst. La kun visne det, som må visne. Og «kan du ikke be til Gud, kan du tenke på ham, og kan du ikke tenke på ham, så tenker han på deg». (Landst no. 565, 4-5).   

(Sogneprest Wulfsberg).