Det Gamle Evangelium

 

 


 

25 dag

Men jeg blir altid hos deg; du har grepet min høyre hånd. Slm. 73,23.

En svær åndelig kamp har modnet hos sangeren en fast beslutning: heretter vil jeg alltid bli hos deg, Herre min Gud, det er den eneste trygge plass; hos deg er jeg vel bevart, med min hånd i din vandrer jeg trygt. Vil ikke også du fatte den beslutning, skulle ikke også ditt livs erfaring kunne ha modnet den hos deg: Hos Herren, min frelser, vil jeg heretter være? Vet du noen tryggere plass? Eller rettere, vet du noen plass i den hele vide verden, hvor du er trygg, uten hos ham? Men der er du også trygg - trygg i nødens og sorgens tider, for han skjermer og han trøster, trygg mot syndens anklager, for han tilgir, trygg mot fristelsenes stormkast, han gir kraft, trygg endog i dødens port, for hos ham er det utganger fra døden. Ja, sier du, men har jeg rett til den plass og får jeg lov å legge min hånd i hans? Du har ingen annen rett enn sangeren, ingen annen rett enn den, Herren selv ga deg, da han grep din høyre hånd. Tidlig grep han den i din dåps hellige stund. Siden har din hånd altfor ofte sluppet ham og du gått på egen hånd, og alltid kom du ille fra det. Men Herren, din frelser, har gått ved din side hele veien og sin hånd har han stadig holdt frem imot deg. Så legg da i Jesu navn din hånd ærlig og med en fast beslutning i hans og la ham få beholde den livet ut. (Landst. no. 357, 10-11).

(Sogneprest Bomhoff).