20 dag

Og glem ikke alle hans velgjerninger. Slm. 103,2.

Da Jesus hadde helbredet den syke fra Betesdadammen for hans årelange lidelser, sier han til ham: «synd ikke mer.»
Jesus vil støtte de gode forsetter, sykdomstiden har vakt tillive, kanskje også tilkjennegi sin frykt for at de skulle bli glemt. Sykeluften er som en drivhusvarme for våre forsetter. «Blir jeg frisk, skal jeg bli et nytt menneske, avlegge de onde vaner, vie mit liv til Guds og det godes tjeneste» - så heter det så ofte. Man blir frisk, men blir allikevel den gamle. Allerede under bedringen begynner den syke å frykte for, at han ikke skal holde stand mot det onde, når livet igjen kommer i de vante folder.
Hvorfor har vi så lett for å glemme Guds godhet? Det tyder på en dypt skadet sjel. At vi ikke bare trenger en legende urt for vårt legeme, men en frelser, en sjelelege, som skaper sinnsforandring og gir et hjerte, som har rom både for Guds gave og for ydmyk takk.
Herre, frels og leg min sjel, at jeg ikke skal synde mot kjærligheten! (Landst. no. 77, 1).  

(Sogneprest Wulfsberg).