Det Gamle Evangelium
19 dag Kom
Jesus Kristus i hu. 2 Tim. 2, 8. Hvor lett glemmer vi ikke vår frelser. Vi glemmer ham
over oss selv og vårt. Vi glemmer ham over annet og andre. Vi glemmer
ham i vår glede og vi glemmer ham over vår sorg. Vi glemmer hans nåde
under trykket av vår synd og
vi glemmer hans kraft i motløshet over vår egen avmakt. Og fordi vi
så ofte glemmer ham, derfor er vi så lite hellige og sterke og glade.
Men når vi imellom får lykke til at komme ham i hu, da gjentar det
seg i våre hjerter, det som fortelles i Johs. 20, 19 fig. Disiplene
satt der tunge og trette og forskremte for stengte dører. Men med
engang stod Jesus midt iblant dem lyslevende og ga dem sin fredshilsen
og åndet på dem. Og med et ble alt annerledes. De så alt i en annen
belysning; motløsheten vek for frimodighet, uroen for fred. (Sogneprest Bomhoff).
|