Det Gamle Evangelium

 

 


 

19 dag

Kom Jesus Kristus i hu. 2 Tim. 2, 8.

Hvor lett glemmer vi ikke vår frelser. Vi glemmer ham over oss selv og vårt. Vi glemmer ham over annet og andre. Vi glemmer ham i vår glede og vi glemmer ham over vår sorg. Vi glemmer hans nåde under trykket av vår synd og vi glemmer hans kraft i motløshet over vår egen avmakt. Og fordi vi så ofte glemmer ham, derfor er vi så lite hellige og sterke og glade. Men når vi imellom får lykke til at komme ham i hu, da gjentar det seg i våre hjerter, det som fortelles i Johs. 20, 19 fig. Disiplene satt der tunge og trette og forskremte for stengte dører. Men med engang stod Jesus midt iblant dem lyslevende og ga dem sin fredshilsen og åndet på dem. Og med et ble alt annerledes. De så alt i en annen belysning; motløsheten vek for frimodighet, uroen for fred.
Å Herre vår frelser! Vi glemmer deglet til vår store skam og skade. Hjelp oss til å komme deg i hu! Treng gjennom de stengte dører og ånd på oss og gjør oss hellige og glade og sterke. Amen. (Landst. no. 367, 2).

(Sogneprest Bomhoff).