17 dag.

Nå er min sjel forferdet. Joh. 12, 27.

Det er lidelsen og døden, som kaster sin skygge over Jesu hellige og rene sjel. Klarere enn noen annen har han sett, at døden er syndens lønn. Klarere enn noe annet ser han, at «det bør» ham å lide og dø. Kjærligheten gjør det klart for ham. Han er den medlidende yppersteprest, som ofrer seg selv, den gode hyrde, som setter livet til for fårene. Jesus ikke bare talte om lidelse og død, men han gikk inn i all redselen og sparte seg ikke.  Helt ut gjorde han syndernes sak til sin. Vår smerte har han smakt. Vår nød har han skjelvet under. Verdens synd har han båret.  Oss til gode, oss til trøst.
Også vi skal lide og dø. Og når du tenker på din død - og det er sunt og rett å tenke på døden, - er det da ikke så, at alle dine tanker samler seg om Jesus, alt dit håp om tilgivelse klynger seg til korsets tre?
Herre Jesus! Du er min frelser og forsoner. Amen. (Landst. no. 547, 5-4).

(Sogneprest Wulfsberg).