15 dag

Simeon tok ham på sine armer. - Og Anna trådte til samme stund og priste Gud. Luk. 2, 28 og 58.

Se, hvor glade disse to gamle er og hvor gleden virker styrkende på dem. Årenes vekt og alderdommens merker bærer de; men gleden og frimodigheten og vennligheten lyser av dem. Velsignede hender legger de på den unge slekt og Herrens navn bekjenner de høyt og fritt. Å, hvor deilig det er å treffe på slike gamle. Hvor det er trygt og godt å ha dem i sin midte. Ville ikke også du gjerne være en slik god gammel en, som tross årenes vekt og alderdoms krymper spredte solskinn omkring deg? Å ja, sier du, hvor gjerne ville jeg det ikke! Når jeg bare kunne bli glad, riktig glad der innerst inne engang; men der inne i mitt hjerte er intet å glede seg over, men så meget som tynger og gjør urolig, og så blir jeg ikke som jeg skal være, men blir pirrelig og misfornøyd og stygg. - Ja, visste jeg bare, hvordan jeg skulle bli riktig glad.  Kjære, spør Simeon og Anna, hvor de har fått sin glede fra. Og de vil begge peke på Frelserbarnet på Simeons arm og si: det er ham, ham alene som gjør oss glade. Og de vil rekke ham frem imot deg, at også du skal ta ham i dine armer, hvor han så gjerne vil være; Så skal du nok få kjenne, at gleden i ham gjør deg sterk. (Landst. no. 80, 3).

(Sogneprest Bomhoff).