Det Gamle Evangelium

 

 


 

14 dag

Se, han ber! Ap.gj. 9, 11.

Det er Herren selv, som sier disse ord til Ananias, en av de troende i Damaskus. Og han sier det om Saulus fra Tarsus, han som snart skulle bli apostelen Paulus. Se, han ber, sier Herren hjerteglad, nå må vi hurtig komme ham til hjelp. Og så sender han Ananias til ham for å forkynne ham evangeliet fra Jesus om syndenes forlatelse. Er det ikke herlig? Gir det deg ikke lyst og mot til bønnen? Behøver du så å være redd for at Gud ikke skal høre din bønn, selv om den svakt og forsagt løfter seg fra ditt hjerte? Og kan du tvile på, at Gud setter seg i bevegelse for å hjelpe deg, om enn ikke du vet når og hvordan? Og legg merke til Herrens ord:  «Se, han ber.» Det er noe nytt og stort, som dermed er begynt. Det er et vendepunkt i Saulus' liv; hans motstand er brutt. Slik er det alltid. Det er et vendepunkt i et menneskes liv, når han blir et bedende menneske. Det betyr, at han er begynt å ville til Gud, begynt å ville gi Herren sitt hjerte. Er du et bedende menneske? Er du det, da vet jeg, du gir ditt ja svak og beskjemmet over ditt bønnelivs skrøpelighet. Er du det ikke, vil du da ikke snart bli det, så Herren din frelser der oppe kan komme til å si med glede: se han ber!
Herre, vår frelser, lær oss å be og lytt til vår bønn. Amen. (Landst. nr. 427,1).

(Sogneprest Bomhoff).