Det Gamle Evangelium

 

 


 

12 dag

Om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 1. Joh. 3,20.

Det er svære tider, når vårt eget hjerte fordømmer oss, når vår samvittighet bare vitner mot oss og vi forgjeves speider der inne etter tro og håp og kjærlighet, og dette hjerte, som fordømmer oss, selv er sløvt og kaldt og hårdt og vi ingen råd vet med det. Da er det et vidunderlig ord fra Guds nådes dybder dette: om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte, større i barmhjertighet enn vårt arme hjerte kan fatte, så at han kan elske det og ta seg av det, mens det fordømmer seg selv, kan ta det inn til seg og opplyse og oppvarme det, mørkt og forfrosset som det er. Og ikke mindre herlig er det, at Gud kjenner alle ting om dette vårt hjerte, ikke bare all dets synd og urenhet og kulde og hårdhet, men også den lille gnist av tro og håp og kjærlighet, som ulmer under asken, hvert sukk og frelsetrang og lengsel mot lyset, som rører seg dypest der inne. 
Å, Gud, være lovet!
(Landst. no. 471, 7).

(Sogneprest Bomhoff).