Det Gamle Evangelium

 

 


 

11 dag

Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg. Hebr. 13, 5.

Et dyrebart løfte fra Gud! Et løfte vi har bruk for hver eneste dag. Livet er ikke lett, og vanskelighetene tårner sig gjerne opp for oss. Ser vi hen til vår egen evne, kan vi ikke overvinne dem. Våre fiender er mange; vi kan ikke overvinne dem av egen kraft. «Vi vare snart nedhugne,» sier Luther. Men Herren vil være med os. Han vil ingenlunde slippe oss og ingenlunde forlate oss. Og han har all makt i sin hånd. Han kan greie alle vanskeligheter for oss. Han kan overvinne alle våre fiender. - Men vil han også gjøre det? Er det ikke for meget å vente, at jeg usle støv skal forårsake en inngripen i livets forhold av den store og mektige Gud? Jo, visselig var det for meget å vente, dersom der ikke var noe hos Gud, som drev ham til å hjelpe deg, uansett din verdighet dertil. Og det er Guds kjærlighet. Han elsker deg jo - ja, kan ikke annet; for han er din far. Han elsker deg med en fars kjærlighet. Og den vet vi jo just strekker seg ut og favner det barn som er minst verdig dertil. For kjærligheten søker; kjærligheten vil intet heller enn å gi og hjelpe. Kjærligheten vil jo nettopp øse ut av al sin fylde.
Hold
fast ved den tanke: Gud elsker meg. Hans tanker beskjeftiger seg med meg - hver time på dagen. Og denne kjærlighet skal ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg. (Landst. no. 80, 7).

(Pastor Birger Hall).