Det Gamle Evangelium
Det Gamle Evangelium
Brev
nr
2
I
forrige brev snakket vi litt om det som lå gjemt i verket som blev fullbrakt
på Golgata.
Mange
har sett og stoppet opp for alt dette før. Noen har sett mer, andre mindre;
men forhåpentlig vil vi alle gjerne kjenne kraften av det vi har sett. At
det lys som Gud har latt skinne i vare hjerter måtte stråle frem igjen som
en virkelighet. (2.kor.4,6). Vi er jo trette av å måtte gå omkring, for med
ord best mulig å bevise at vi er troende; at vi er Guds barn. Hvorfor skal
det endog synes som om vi blir
liggende etter ? (Hebr. 4 1.) Hvorfor skal ikke lyset skinne klart og saltet
svi der hvor det møter sår? (Mat.5,13). Hvorfor skal ikke Kristi vellukt åpenbares
på et hvert sted, enten til liv eller død? (2.Kor.2,14). Hvorfor skal det
ikke også på oss kjennes at vi
ikke bare har vært med Jesus (Ap.gj.4,
13), men er med Ham og i Ham ?
Slik spør vi og slik undrer vi oss.
Nå
kunne vi snakke lenge sammen, men la oss igjen spørre litt! Når vi ser på
hva Han gjorde der på korset; skal så det nye få gjelde? Han tilintetgjorde
ham som hadde dødens velde, men skal så Han som er livet, det nye, få være
ditt liv? (Kol. 3,3). Skal den død Han døde få gjelde som din død? (Kor.5,15).
Skal den grav Han blev lagt i også få gjelde som din grav? (Rom. 6,4).Vil
du være forent med Ham (Rom. 6,5)? Eller er det bare en alminnelig kristelig
forening du vil tilhøre? Hvis Han ved å beseire den gamle herre, synden, har
muliggjort det for deg å tjene en ny; skal så han få være din nye Herre, eller
vil du fremdeles være din egen Herre og derved også syndens tjener; tross
verket, Hans befriende verk.
I
samme grad som du går med på at disse sannheter skal få gjelde ditt liv, med
andre ord tro dem - for egentlig så tror vi ikke en ting for den får gjelde
i vart liv - skal du få erfare kraften av dem og virkeligheten av at det forholder
seg som Han sa.
La
oss ta for oss noe av det som blev nevnt i siste brev. Når det er sagt i Guds
ord at du er skyldig for Gud (Rom. 3, 9-20), og at der intet håp er for deg
utenom Kristus; skal det få gjelde? Går du med på at det er sant? Når det
ikke skjer forlatelse uten blodsutgytelse (Hebr. 9,22), hvor ledes våger du
å gå utenom blodet med din synd? Når du må inn i lyset for at det skal rense
(1.Joh.1,7), hvorledes våger du å vandre i mørket og elske det framfor lyset
? (Joh. 3, 19). Når det står at Han brakte sonofferet og fant en evig forløsning
(Hebr.9,12), hvorledes våger du så å gå til en "annen" nådestol
(Rom. 3,25) skjønt det ikke er noen annen; og hvorledes våger du så å prøve
på å bli rettferdiggjort på "annen" måte enn ved troen på Jesus
Kristus (Rom. 3,28), som jo er det Guds Lam som bærer verdens skyld (Joh.
1,29). Skal Frelserens soningsverk få gjelde for deg, du som jo uten det verk
som en virkelighet i ditt liv går fortapt, da du ikke har aktet så stor en
frelse (Hebr. 2,3) og har ringeaktet paktens blod (Hebr. 10,29). Pass deg
for gjenstridigheten (Hebr 10, 27) for den er trolldomssynd (1. Sam 12, 23)
Kristus døde til fastsatt tid for ugudelige, står det i Rom.5,6, og dette
er din frelse, nettopp fordi du går med på dommen over deg selv som en synder,
og fordi Kristus døde for syndere. Dette får altså gjelde; vi bøyer oss for
sannheten, for dommen; vi dømmes av Herren for ikke å fordømmes med verden.
( 1. Kor. 11 ,32).
Men
når det nå videre er sant at Jesus kom i syndig kjøds lignelse og fordømte
synden i kjødet (Rom. 8,2 og 1.Peter 4,1), og at Han led i kjødet for å røve
fra synden dens rett til å herske, vil vi så også betrakte oss som avdøde
med Ham fra synden (Rom. 6,11)? Eller vil vi diskutere med den, leke med den,
kort sagt akte oss som levende for den? Gjør du det siste, skal du sannelig
få finne at den hersker. Står vi imot, fast i troen på det Gud har sagt (Hebr.
12,1; l. Peter 5,9. og Ef.6,11-13 flg.) nemlig at vi er avdøde fra den, sa
skal vi derimot finne at den ikke hersker.
Står
vi vår fiende, satan imot så skal Gud innfri sitt løfte at han skal måtte
fly fra oss (Jak.4,7), selv om han nok vil komme tilbake; men også da, neste
gang og neste gang skal vi få møte ham fast i troen ( 1. Peter 5,9) iført
den fulle rustning, grunnfestet og rotfestet i det levende ordet.
Videre:
Når det er sant at Jesus knuste slangens hode, skal Han selv så få være det
nye hode over alle ting også i ditt liv? Med andre ord, skal Han få være den
som bestemmer over ditt legeme og over ditt liv? Ellers nytter det lite alt
det vi snakker om. Hvis ikke det verk Han gjorde får lov å tre i virksomhet
og gjelde for ditt liv, så står jo disse rikdommer der ubenyttet og for ditt
livs vedkommende uten betydning. Det blir ord og teori, som fordi de bare
får være bokstaver, nødvendigvis må slå i hjel (2.Kor.3,6). Når Han har utfridd
fra frykt og død, skal Han så få være ditt liv, og Hans kjærlighet den tvingende
makt i ditt liv? (2.Kor.5,14). Ja, selv om dette skjer på bekostning av ditt
liv og din såkalte menneskelige rett til å være bitter nå og da når noe gjør
deg urett? Når Han nå har brutt det gamle åk med verden, synden og satan,
skal så samåket med Ham få være det gjeldende åk for deg (Matt. l1, 29), slik
at når fristelsen kommer til å dra i åk med vantro så står det for deg som
et fremmed åk? (2.Kor.6, 14). Når den gamle ektemann som ved døden er skilt
fra deg, kommer for å gjøre seg gjeldende, da spørs det om du vil klynge deg
til din nye ektemann, om du vil holde deg til Ham? (1. Kor. 6,17 og Ap.gj.
11,23). Ved at vi fra stund til stund kommer i hu vart brudeforhold til Ham,
skal det nok bli kraft til å stå imot de ting som ikke passer seg for en brud
som venter på sin brudgom. Og mens vi venter - bruker vi ikke vår skrøpelighet
som unnskyldning for at vi kommer til kort, for så å dekke oss med hva vi
kaller nåde, men vi takker fordi nåden er nok, og fordi kraften fullendes
i skrøpelighet. (2.Kor.12,9). Så skal Hans kraft få te seg virksom i oss som
tror, (Ef. l,l9). Så er vi glade over at vi skal få eie den sanne skrøpelighet
som aldri ønsker å bli forandret til, eller byttet om med menneskelig kraft
eller makt, men som fryder seg i Hans nåde velde kraft. (2.Kor.13,4; 2.Tim.1,7;
Kol.1,11 og 29).
Skal
dette få gjelde i våre liv? Vil vi bære Jesu død med oss i vare legemer, for
at Jesus liv også kan åpenbares i vårt dødelige kjød. (2.Kor.4, 10).
Måtte
så Herren selv få klarlegge disse sannheter for oss ved sin nåde. Og det er
meget mulig at dette også kan skje ved at vi snakker den ene med den annen
(Malek.3, 16) om disse ting. At vi f.eks. kommer sammen to - tre stykker fra
tid til annen og snakker om det vi har pekt på i brevene.
Så
særlig hilsen til de av vennene som er spredt rundt om som enslige lys på
mørke steder. Husk: Han er lyset som du bare skal tillate å la skinne som
Han vil.