brev1

Brev nr 1

Hilsen med den nåde som vi finner til hjelp i rette tid (Hebr. 4, 16.)

Jeg har i lengre tid følt trang etter å stå i en mer direkte forbindelse med vennene på de forskjellige steder. Og da jeg har fått tro for at det er Gud som står bak, stoler jeg på at vi kan få være hverandre til gjensidig hjelp. At vi kunne minne hverandre om de skatter som ligger gjemt i Ham, vår levende og herliggjorte Frelser, og som Guds ord så klart forteller oss om. (Kol. 2, 1-3.)

Måtte Guds hensikt oppnåes også i dette; at Jesus som Frelser, Herre og Konge måtte vinne skikkelse i oss mer og mer inntil vi ser Ham som Han er og vi blir Ham lik. (1.Joh 3, 2.)

La oss først minne hverandre om det verk som Jesus fullførte i det han sa: Det er fullbrakt.

Vi har så lett for å si at Jesus der på korset bare sonet for våre synder og betalt vår skyld og gjeld. Dette gjorde Han, Gud være lovet! Hvis ikke var vi fremdeles skyldige og fordømt til evig fortapelse. Men nå er det sant at den rettferdige led for den urettferdige (1. Peter 3,18.), den uskyldige for de skyldige, den rene for den urene. Det er sant at Han blev gjort til synd for oss, for at vi skulle bli rettferdige for Gud i Ham (2.Kor. 5,21.), at Han døde for våre synder (1. Kor.15,3), at Han bar dem opp på korset (1, Peter 2,24). Det er sant at Han betalte prisen, nemlig sitt eget dyre blod, som kjøpte oss løs fra var dårlige ferd (1. Peter 1,18-20). Han gikk inn i helligdommen en gang med sitt blod og fant en evig forløsning (Hebr. 9, 12). Og fordi offeret er brakt og blodet fløt, så er forlatelsen tilveiebrakt, adgangen åpen og intet offer trengs mer. (Hebr. 9, 22. 26, 28; 10,10. 12, 18.9). Forsoningen er skjedd.

La oss takke Ham for kjærligheten som er sterkere enn døden og som kjøpte oss fri fra syndens skyld og straff. Bare Han og Han alene kunne gjøre det og Han gjorde det. (Es. 59, 1-17). Nå skal det aldri mer gjøres opp igjen. Ikke var du eller jeg der den gang og forkludret verket, ja, ikke engang Hans disipler. Han stod alene. Og vi klarer ikke å forkludre det i dag heller. Det står der og skal stå! Det holder og det skal holde, og så er det i dag Guds kraft til frelse for hver den som tror. (Rom. 1, 16)

"Fullbrakt", sa Han.

Men var det det hele som var fullbrakt? Nei! Det var ikke nok for Guds Sønn bare å ta bort syndens skyld og straff. Ikke bare være det Guds barn som bærer verdens synd (Joh. 1,29), men også Løven av Juda som har seiret. (Ap 5,5). Han måtte slå fienden. Og så knuse slangens hode (1.Mos.3 15). Får del i døden for å gjøre djevelen til intet og utfri dem som var i frykt. (Hebr.2,14-15). Han bryter det tyngende åk som hadde bundet synden og mennesket sammen siden fallet. (Es.9,4). Ved døden skiller Frelseren oss fra vår gamle ektemake; synden. (Rom. 7,4). På korset avvæpner han maktene og myndighetene og viser seg som seierherre. (Kolos.2,15). Han opphever forbannelsen fordi Han ble en forbannelse (Gal. 3,13).

Å for et verk, for en Frelser og Forsoner Han er !

Og enda har vi bare såvidt begynt å se inn i verket. Hvorfor har vi så lett for å stoppe nesten bare ved den negative side? Ved det som Frelseren frelste oss fra, som Han fjernet og avskaffet, som Han sonet og betalte? Hvorfor ikke også den positive side ? Det som Frelseren frelste oss til, som Han brakte og skaffet til veie. ikke bare døden; men livet !

Han betalte syndens skyld; men Han frarøvet også synden dens makt og kraft. Og nå forkynner Han det glade evangeliets budskap; synden skal ikke herske over dere. (Rom.6, 12, 14; 8,3).

Han knuser ikke bare slangens hode, men blir selv det nye hodet over alle ting i menigheten. (Ef.1,22-23). Han utfrir ikke bare fra døden; men Han air liv og det enda i overflod. (Joh.10,10)

Han utfrir ikke bare fra dødens frykt og trelldom, men gir livets kjærlighet (l.Joh.4,10,18); bryter ikke bare det gamle åk med satan og synden, men gir et nytt; nemlig samåket med seg selv, hvilens åk. (Mat.11,29-30). Ikke bare skiller Han oss ved døden fra vår forrige ektemake; men Han inngår en ny pakt med oss, for at vi nå skal tilhøre Ham som Hans brud. (Rom.7,4-5, Ef.5,31-32). Han fjerner ikke bare fiendskapet, men stifter vennskap. (Joh.15,15). Han avvæpner ikke bare maktene og myndighetene; men lover sin egen allmakts følge til sine disipler. (Mat. 28,18-20).

Han opphever ikke bare forbannelsen; men samler all åndelig velsignelse i seg selv. (Ef 1,3).

O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud. Og alt i det ene ord: fullbrakt. I sannhet et verk som er Guds levende sønn verdig. Et verk som alene Guds Ånd kan levendegjøre for oss som skuer inn i Ordet. Han som skal veilede oss til hele sannheten. Og vi trenger hele Guds råd til frelse. Det er hele skriften som er innblest av Gud, og som skal dyktiggjøre oss til god gjerning. (2.Tim. 3,15-17).

Og som en står der med erkjennelsen av at en nok fremdeles bare sa vidt er begynt å skue inn i dybdene, så stiger bønnen opp; "Gud bevar oss fra å gjøre verket mindre enn det er". Vi kan allikevel aldri gjøre det stort nok.

Bergen, den 21-9-1934 Nils Skjælaaen