ttende

Åttende Figur

Den ugudeliges død og syndens lønn.

Så ligger den ubotferdige synder da der på sitt dødsleie, med legemet fullt av pine, med sjelen full av angst og redsel, full av frykt og forferdelse for døden; full av skrekk for den tilkommende dom. Han er ganske forlatt uten noen hjelp til å trøste, fordi han ikke tror, ikke kjenner Gud og Frelseren; døden står for hans øyne, og truer med å ta fra ham alt, alle gleder, alt gods, ære, vellyst, satan holder frem for ham hans synder.

Tidligere har han ført ham til synden, og vist ham den skjønn og tillokkende, nå forskrekker han ham med den, engster hans samvittighet, og viser ham syndens lønn, som venter på ham, nemlig: evig fordervelse, evig fordømmelse og uendelig kval i helvete. Fortvilet ser han seg omkring, og ser overalt ikke noe annet enn redselsskikkelser; innvendig martrer hans samvittighet ham, som inntil nå har sovet, men nå er våknet tusen ganger sterkere, og setter ham i helvetesangst. Han ser helvete, avgrunnen åpen, og klar til å oppsluke ham for evig. Han kan ikke høre noe godt mer, fordi hans hjerte forlengst er herdet ved synden imot alt inntrykk av det Gode, og er blitt døv for Guds stemme. Han vender seg bort fra den gode Ånd, fra Nåden, fra Engelen, derfor viker også Denne fra ham, og overlater ham til fortvilelse i det skjød han med fri vilje og forsett har kastet seg. Slik oppgir han ånden, og kommer frem for Kristi Domstol, og hører av Hans munn, som han har foraktet i sitt liv, Hans Ord han ikke har hørt, eller igjen har forlatt, Hans Nåde som han har forsmådd, Hans Blod som han har trådt under føttene, han hører nå av dommerens munn sin ugjenkallelige dom: "Gå bort du forbannede i den evige ild."

Slik lønnes syndens og verdens lyst. Forkastet, fordømt av Gud, utelukket fra Himmelen, og for evig forvist fra Guds ansikt, styrter han nå i avgrunnen - i en evig jammerfull tilstand - i en ild, som aldri slukkes ut, naget av en orm som aldri dør. Å, hvor mange mennesker som iler denne evige fordervelse i møte! Hvor mange som kalles kristne og ville være det, men tjener synden og skadelige begjærligheter, hengir seg til gjerrighet eller ødselhet, til hovmod eller til misunnelse, eller til ukyskhet, eller dovenskap, til vrede, eller umåtelighet og drukkenskap, eller til vellevnet.

Kanskje de ennå skrifter sine synder, men ikke for å forbedre seg, bare av vane. De synder igjen - og fortsetter med det onde - skrifter igjen, synder igjen - og fortsetter slik inntil enden, uten noensinne å forandre sitt sinn, uten noensinne av hjerte å angre synden, uten alvorlig og av hele hjerte å vende seg til Kristus, Forløseren, uten å søke Hans Nåde og Barmhjertighet. De blir med all sin skrifting, altergang, kirkegang og andre andaktsøvelser, i det gamle menneske, syndens treller, verdens barn, djevelens slaver, og jo mer de tar del i de kirkelige andaktsøvelser, desto mer stoler de på dem, som om de ikke hadde trang for å forandre hjertet, og virkelig omvende seg. Uventet kommer døden og river dem bort, og da de har sådd for kjødet, så høster de også fordervelse av kjødet; for hva mennesket sår, det skal det og høste. Gal. 6, 7.

Skrekkelig er hans død, som engang har fått Nåde, men ikke har bevart den, som engang har erkjent Kristus, men ikke er blitt ved Ham, men er frafalt igjen, og har kastet seg i verdens og syndens armer. For som Paulus sier: Heb. 10, 26-27, "For synder vi med fri vilje etter å ha mottatt sannhetenes erkjennelse, da er det ikke mer noe offer tilbake for synden, men en forferdelig forventning om dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige." "For det er umulig at de som engang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den tilkommende verdens krefter, og faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for seg selv og gjør ham til spott." Heb. 6, 4-6.

Å, dere syndere, som hengir dere til deres lidenskaper, visste dere enda hva dere elsket! Dere elsket døden og fordømmelsen. Det som nå smigrer dere, vil engang pine dere. Tenk da over deres onde veier, og hat synden! Frasi dere de gleder, som er deres fordervelse! Hør da den gode Hyrdes, Jesu Kristi vennlige stemme som roper til dere: Kom til Meg - Mitt Blod renser dere, Jeg gjør dere salige, Jeg gir Mitt får det evige liv! - Forherd ikke deres hjerter imot denne deres gode Hyrdes røst, så dere ikke engang skulle høre dommerens tordenstemme: Gå bort, I forbannede i den evige ild! Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender. Heb. 10, 31.

BØNN

Gud du er rettferdig, og alle dine dommer er rettferdige! Hos deg er ingen personsanseelse, du vil betale enhver etter hans gjerninger. Hver som ikke gjør bot og omvendelse, ikke tror ditt Ord og bevarer det, han er allerede dømt, han skal ikke se livet, men blir i døden evinnelig. Så mild og vennlig du er for de fromme og troende, så skrekkelig er du for den ubotferdige synder, som ikke omvender seg til deg. ÅHerre og Frelser! Du har forløst meg fra synd, død og helvete, styrk meg, at jeg i tide må vende mitt hjerte ganske bort fra satan og - til Deg! Vekk meg opp! at jeg må rives ut fra døden, og ha livet! Sønderknus mitt hjerte, at jeg gjør oppriktig bot, søker din Ånds drift, og ved den lar meg omskape til et annet nytt og bedre menneske, og da lever jeg og dør jeg i Deg! Amen.

O kjære Gud! jeg Synder stor, Som finner ingen trøst på Jord,
For dine Føtter knele ned, og roper om barmhjertighet!
Selv best du ser min syndenød, vet grant hvor titt ditt bud jeg brøt;
Dog vet jeg kun til deg å gå, For Fred og Frelse, Ro å få.
Ta du mitt onde hjerte hen, Giv meg et nytt og rent igjen!