Det Gamle Evangelium
Tredje
Figur
Den innvortes tilstand
hos en synder, som tror på Kristus og
Hans Evangelium, og blir oppfylt med Den Hellige Ånd.
Synderen, som ved synet av sin elendighet, og av Guds godhet og langmodighet, som så lenge har båret ham og ledet ham til bot, er blitt ydmyket i sitt hjerte, rørt og sønderknust, gråter nå de hjerteligste angerens tårer. Det smerter ham til det innerste i sjelen, at han så skrekkelig, og så ofte har fornærmet og forlatt, feilbedømt og foraktet Guds store kjærlighet og langmodighet, og derimot tjent djevelen så lenge.
Når han nå slik er beredt ved den forekommende barmhjertighet, så blir det oppfylt hva Skriften sier: Gud er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og en sønderknust ånd, Sal. 34, 19. Gud leger de sønderknuste hjerter, Sal. 147, 3. Engelen - eller Nåden - kommer nå til og holder frem for ham Jesus Kristus, den korsfestede og Evangeliet; det vil si: det saliggjørende budskap blir forkynt for ham, at Kristus er kommet til verden for å gjøre slike syndere, som han er, salige, at Han er død for syndere, og har ervervet syndsforlatelse og et evig liv. Det blir altså av Gud i Kristus tilbudt det sønderbrutte og bøyde hjerte Nåde, tilgivelse, liv og evig salighet. Mottar nå synderen dette tilbud i tro og oppriktig tillit, griper han Jesus Kristus, den korsfestede, Hans lidelse, Hans død, Hans fortjeneste, tror at Han lever, at alt dette er skjedd for ham, skjenket ham ufortjent og av Nåde. Han får Den Hellige Ånd, som alle troende, og Den Hellige Ånd vitner med hans ånd, at nå er hans synder ham tilgitt og han er et Guds barn. For Den Hellige Ånd oppfyller hjertet med fred, glede og rettferdighet, og da er sannelig Guds Rike kommet. Vel flyter der ennå tårer, men bare tårer av takknemlighet, glede og hengivenhet for Ham, som forløste ham fra all synd, og fylte ham med Sin Ånd! Sjel og legeme gleder seg nå i den levende Gud. Stjernen glinser i hjertet, fordi troen er blitt levende. Hans sjels fiende, de gruelige dyr, satan og hans hær er nå ganske forsvunnet ut av hjertet, og det heter nå: Slik har dere vært, men nå er dere rettferdiggjorte ved den Herre Jesu Navn, og ved vår Guds Ånd. 1. Kor. 6, 11. Å! hvor herlig, hvor salig, hvor frydefull er en slik benådet synders hjertetilstand. Han ønsker å kunne istemme den ene lovsang etter den andre. Han kan ikke nok glede seg i sin Frelser og Hans Nåde, ikke nok beundre Hans hjertelighet og barmhjertighet, ikke nok takke Ham. Med all denne glede skal han likevel bli ved i gagnlig frykt og årvåkenhet, og ikke bli sikker, for dyrene syndene er vel utenfor hjertet, satan har tapt sin rett og makt over ham, men han er likevel ikke langt borte, han og syndene søker dag og natt, for igjen å vende tilbake til hjertet, hvor de var drevet ut fra. Han er desto mer forbitret, dess mer han har tapt. Derfor våk og be.
BØNN
Guddommelige Frelser! Hvorledes
kan jeg tilstrekkelig glede meg over din Nåde og kjærlighet! Hvorledes verdig
takke Deg for Ditt herlige, saliggjørende Evangelium! Du har latt meg finne
forløsning i Ditt blod, det er tilgivelse for alle mine synder. Ef. 1, 7.
Han har gitt meg Pantet, den Hellige Ånd, beseglet meg inntil forløsningens
dag. 2. Kor. 1, 22. Å! Oppliv min tro alltid mer og mer. Opplys min sjels
øyne, at jeg alltid bedre lærer å kjenne de skatter, all den himmelske velsignelse,
som Du har vunnet for meg ved Din lidelse og død, og tilbyr meg i Ditt Evangelium.
Å, hvor har Du benådet, beriket og saliggjort meg! Jeg, som tidligere var
en bolig for satan, er nå et tempel for Den Hellige Ånd! Jeg, tidligere en
syndens trell, er nå et Guds barn! Jeg, tidligere et oppholdssted for urene
ånder, nå englenes glede! Jeg, der synden raste og satan hersket, føler nå
glede og fred og rettferdighet i Den Hellige And, som bor i meg, og er meg
skjenket av Gud. Mine salighetsfiender er fordrevet, de lenker, som holdt
meg fanget i syndens og djevelens slaverier er sundknust, og jeg er fri -
meg er bevist barmhjertighet.
Jeg har funnet Nåde! Hvorledes kan jeg takke Deg nok! Din ros skal alltid
være i min munn, bare om det ber jeg Deg, kjæreste Frelser! Utslett meg ikke,
og dra ikke Din hånd fra meg, Gud, min salighets klippe! Bevar mitt hjerte
med det ene, at jeg må frykte Ditt navn. La meg aldri bli sikker, men alltid
våke, at jeg aldri igjen skal overlistes av fienden, og bedras av synden!
Din Nåde gjør mitt hjerte fast, at det alltid hater synden, og unngår hver
leilighet til synd, som helvetet selv! Du har gjort meg fri, la meg aldri
igjen bli slave. Du har helliget Deg mitt innvortes, la det aldri igjen bli
vanhelliget! Mitt hjerte være og bli et Helligånds tempel, et hus og sete
for fred og glede og rettferdighet i Den Hellige Ånd. Amen.